| Min øvrige sider: | ||
| Min Hovedside | Oppussing | Dyreliv |
| Reiseskildringer | Meninger | Cv |
| Slektshistorie |
Historie
Denne siden skal inneholde glimt eller historier fra mitt rike liv.
Jeg skriver ikke nødvendigvis disse kronologisk, men legger dem inn kronoligisk så langt det lar seg gjøre.
| Hadeland | Hadeland 2 | Litt om mitt liv, på spansk | Marienlyst | Oprasjon 2009 | Pilestredet |
| Mine Motorkjøretøy | Min Tann(lege)historie | Småhistorier | Bjerke Travbane | Årskavalkader |
| Ballongklubb | Billingstad | Teknisk utvikling | Venninnebok | Fagerborg |
Plan over gårde slik jeg husker den
Mormor med 8 av sine 9 døtre.
(Tante-Conni fotograferer )
Mormor og Tantemaia ved kjøkkenbordet. Rundt dette bordet tilbrakte vi mange koselige stunder. På regneværsdager (Jeg husker ikke at det regnet på Hadeland, men det gjorde vel det, der også) fikk vi "brodere". Tantemaia hadde noe kartong med huller i som ble til de fineste bokmerker når vi sydde litt på dem. (Hele slekten fikk vel slike til jul)
Vi hadde også spisekonkurranser hver kveld. (En av grunnene var vel å drøye leggetiden) Vi kom opp i 16 brødskiver. I og med at vi spiste så mye, ble brødet ferskere og ferskere, fordi Tantemaia måtte bake ofte. Hun bakte 16 brød om gangen. (De ble oppbevart i en stamp nede i kjellern. Det var også der potetene ble oppbevart.)
Tantemaia prøvde å bake mens vi var utendørs, for og slippe maset om rå deig. Det var noe av det beste jeg visste!
Bestemor og Tantemaia var verdens beste kokker. Inger før eller siden kan lage kjøttkaker som dem.
Vi fikk dessert hver dag.
Vi hadde ikke baderom. Men det var ikke snakk om å gå skitten til sengs. Det var innspeksjon hver kveld, om vi var rene nok til å krype ned i de deilige, på-kanten-av-utslitte, bløte sengeklærne til Bestemor. En natt fallt jeg ut av sengen, og våknet så vidt av fallet, men Tantemaia var der raskt, (hun hadde hørt fallet nede fra kjøkkenet). Jeg var flau og latet som jeg sov mens hun løftet meg opp i sengen igjen.
Det hente at det ble bestemt at vi skulle bade. Det var en kald fornøyelse. Det ble fyllt opp vann i et gammelt badekar som sto ute ved kjellernedgangen. Jeg tror ikke vannet var varmet opp i det hele tatt.
Kuene drakk også vann fra et badekar. Vi hadde som regel 8 kuer. På varme sommerdager måtte Tantemaia fylle dette både morgen og kveld.
Foruten kuer, hadde vi høns, sau, gris, katt og hest.
Tantemaia var den som sto for fjøsstellet. Om vinteren sto hun grytidlig opp og la i veaovnen hos oss før hun gikk i fjøset. Slik merket ikke vi at det var kaldt inne. Vi hadde elektrisitet, men den ble ikke brukt til oppvarming.
Alle barn skulle hatt en snill bestemor med bondegård på landet!
Alle juler ble feiret på Hadeland, og dit ble søsken og kusiner sendt til om sommeren, da vi ble så store at vi kunne greie oss uten mamma. (Jeg kan tenke meg at det var i ca 4- 5 årsalderen)
Hovedhuset besto av to soverom oppe, kjøkken og finstue nede. Den var bare i bruk julaften og ved høytidelige anledninger, men jeg kan aldri huske at det var trangt om plassen til tross for at det var mange tilstede sammtidig. Vi ungene lå gjerne tre stykker i hver seng. Vi bodde som regel på samme rom som Bestemor. Hun hadde dessuten et "privat" kammers som gikk langs den ene veggen. Det var under en meter bredt, og hadde skråtak, og man kunne ikke gå oppreist der inne. (Hvis man ikke var barn) Det var et veldig spennede rom.
Mormor med 6 av sine 8 datterdøtre
Når de fleste av døtrene med familier var tilstede, på juleaftner og lignende, bodde noen på hytta til Tantemargit og Onkeljohan som lå 3-400 meter unna oppe og innover heia, med utsikt over bygden.
Når Tantemargit bodde på hytta alene, måtte vi bo der sammen med henne, fordi hun synes det var skummelt å bo der alene. En dag vi kom veldig sent "hjem" fordi vi skulle få inn kuene for kvelden og de hadde gått seg bort, hadde hun vært kjemperedd, og hevnet seg på oss, ved å legge en utstoppet rev i sengen vår.
Hemsen på hytta fikk vi av og til gå opp på. Der var det spennende! Masse gamle ting å utforsket.
Bak hytta litt innover i skogen lå det en multemyr. Og rett bak hytta fant vi kantareller, jeg husker at vi stekte dem i meierismør. (Til hverdags ble det brukt margarin)
Om vintern hendte det at det var så mye sne at det ikke ble brøytet fra veien til gården, da måtte vi ta skiene fatt. Jeg husker jeg syntes det var veldiiiig langt å gå!
Pappa mønstret av i ca 1957. Han kjøpte sammen med OnkelJohan en kafé i Oslo. Etter en stund kjøpte OnkelJohan sin egen kafe og pappa drev Kafe René (Brogaten 14) alene. I 1960 kjøpte pappa hvilehjemmet Shanshi på Hadeland. Det lå flott til med utsikt over bygden, mellom Oppen og Svenballerud. (litt forand Jonserud) Vi døpte det Gruakollen.
Jeg har mange minner herifra. Vi hadde pensjonatet fra jeg var 9 til 12 år.
På et pensjonat med helpensjon blir det mye matrester, (-Jeg husker forresten at pappa laget hjemmelaget is!) derfor skafftet pappa en vår TRULS og TRINE! –To bittesmå søte grisunger. Vi laget hus til dem oppe i skråningen bak anekset, med en god inngjæring med grisenetting. De var kjempesøte da de kom. (Vi skulle slakte dem da sommeren var over, noe jeg syntes var forferdelig i begynnelsen! –Men, i løpet av sommeren hadde vi veldig mye problemer med dem, så da høsten inntraff var ikke tragedien så stor.) Enda gjerdet var ”gravet ned” i bakken greide de stadig og rømme! Vi måtte stadig på grisehakt for å få dem ”hjem” igjen.
Oppen
Oppen var (og er kanskje ennu) en storgård i nærheten. Bak den lå Oppentjernet som forsynte bygden med drikkevann. Her badet vi. (Dette er vel ikke helt i tråd med nåtidens regler for drikkevann, men på den tid ble ingen av bygdens befolkning skadet av dette)
Jeg lekte også med noen barn fra Oppen, på Oppen. Da lekedagen var over, hadde vi gjort følgende skader: vi hadde glemt å lukke igjen døren til hønsehuset, som forårsaket at hønene hadde rømt, og så hadde vi glemt at kattungene vi hadde lekt med i annen etasje hadde dukkeklær på seg, (fordi de lydig hadde sovnet i dukkesengene.)
Kart
1. Gruakollen
2. Bjøralt, Mammas bardomshjem
3. Hytta til TanteMargit og OnkelJohan
Svenballrud
På Svenballrud fikk vi være med på slakting. D.v.s. vi måtte gå inn mens de skjøt oksen. Det var en sterk opplevelse allikevel. Skuddmerket i pannen og hvordan de skar den opp og rørte blodet til blodpudding, det gjorde et sterkt inntrykk. På Svenballrud hadde de også en gammeldags grammofon med stor tut. Dårlig forklart, se bildet.
Lindstad
På Lindstad gård var jeg mye. Her leide de ut anekset til sommergjester. Disse besto av en familie med 3 barn fra Oslo. Av og til bodde barna der alene mens foreldrene var i byen og jobbet. Da måtte de handle selv. De laget handlelisten alene, og vi gikk til Gillund og handlet.
Noen av barna jeg var sammen med, var eldre enn meg. De hadde begynt og sverme litt. En gutt hadde laget sugemerke på en pike. Spennende!
Jeg husker også at noen tøffet seg ved å melke kuene og drakk melken varm, rett fra kuen.
Jeg fikk også lov til å ta toget alene sammen med dem fra Oslo, noe jeg synes var veldig spennende. En gang vi gjorde det satt det en veldig full mann på toget som viste oss lommeboken sin, med en haug med penger.
En helg hadde en ungdomsgjeng leid hele Gruakollen. Det var veldig spennende! Spesielt fordi de ikke hadde nooe imot at vi var i stuen sammen med dem. På den tiden var det rock and roll som gjaldt. De danset Twist and Shout hele kvelden, og jeg syntes dette var toppen!
Bak dette vinduet lå jeg og sov da jeg ble vekket av skriket
Trafikkulykke
En kveld pensjonatet var tomt for gjester, og kun Fru Schou (vår hushjelp fra Oslo), pappa, Tulla og jeg var der, skjedde det noe forferdelig. Jeg hadde lagt meg. Jeg voknet av et skrik. Rett fra drømme, drømmen gikk fra en ringeklokke til dette skriket. Jeg bodde da i tredje etasje, over kjøkkenet. Jeg gikk til vinduet for å se hva det var. Synet som møtte meg var grusomt! En pike med veldig lyst hår og blod i hele ansiktet datt bakover. Resten av natten (kvelden) husker jeg ikke mye av, bortsett fra at da lensmannen kom og skulle prate med pappa. Han hadde banket på kjøkkendøren, men der holdt pappa på å lage hjemmebrent. Den gang var det ulovelig å ”brenne”, men ikke uvanelig. Pappa ropte til lendsmannen at han skulle gå hovedveien.
Det som hadde skjedd var at noen ungdommer hadde vært på fest og var på vei hjem i bil, da de hadde kræsjet i svingen nede ved veien. En av dem hadde dødd. Dette var på den tiden en lite trafikkert vei, så en av passasjerene, -hun som jeg hadde sett utenfor vinduet (hun var datter av en som jobbet litt for oss på pensjonatet i høysesongene). Hun hadde gått, (-krabbet) opp fra hovedveien. Det var minst 3-400 meter, og veldig bratt. Pappa kontaktet lendsmannen og kjørte til sykehuset. Jeg hadde aldri vært redd for å kjøre bil før, men når vi dro hjem til byen, husker jeg pappa måtte kjøre kjempesakte fordi jeg var så redd.
En vinterferie hadde jeg med meg Kirsten. På den tiden, hadde vi kun kjent hverandre et par år. Hun fortalte at hun nesten fikk ”kultur-sjokk” da hun opplevde hvordan Tulla og jeg sloss. (Kirsten var jo enebarn) Hun har fortalt meg at vi sparket hverandre med beksom, og at vi måtte late som vi var døde for at den som hadde overtaket skulle gi seg. Jeg husker ikke at våre krangler var så alvorlige, -men. (vi sloss iallefall fra oss mens vi var barn)
Fra Gruakollen tok vi ofte skiturer til Mylla, noe jeg syntes var spennende fordi det var en skihytte med en haug av turgåere der, som Kikkutstuen i Normarken. Her kjøpte vi kakao og lignende. Dit tok jeg med Kirsten. Hun var ikke i humør til utflukten jeg hadde fått henne med på, hun syntes det var en alt for laaang tur og måtte stadig stoppe for å klage.
En sommerferie hadde vi noen gjester som hadde med seg en tam undulat. En tam undulat er jo ikke uvanlig, men denne undulaten fikk også være ”løs” utendørs, og det er spesielt. De hadde med seg en boks med en ”skrue” på toppen. Når de fiklet på denne, kom alltid undulaten tilbake.
Annekset
Annekset inneholdt blant annet tre beboerlige rom på oversiden mot (Jonserud). To små i gavlen og et litt større innefor, se tegning. Der fikk jeg lov til å sove. På eget rom med egen inngang! Gjett om jeg synes det var stas! Loftet i annekset hadde en ”opphøyning” over disse rommene, slik at rommet ble som et teater. Her skulle vi liksom lage forstillinger, men det ble ikke noe ordentlig ut av det. Hit dro vi også opp alle pappeskene som hadde inneholdt alle spisestuestolene. (Stoler kom ikke i flatpakker den gangen.) Disse puttet vi inni hverandre slik at de ble lange tunneler som vi krøp gjennom.
Her fikk jeg bo av og til, eget rom med egen inngang!
Juleaften 1963 brant Gruakollen. Vi oppdaget brannen mens vi gikk rundt juletreet ned hos Bestemor. Det var en tragisk opplevelse, og det mest dramatiske jeg hadde opplevd i mitt sorgløse liv til da. Alle tingene mine jeg hadde der var blitt borte. Vi ventet fullt belegg fra 1. juledag. Jule- påske- og sommer-ferier var høysesonger på Gruakollen.