Fjerning av en stor syste i maven

(For spesiellt intresserte )

I sommer fikk jeg litt stor mave, men tenkte jeg måtte trimme litt mer.
Utover høsten ble den større og ikke som en vanlig ”fettmave”. Jeg begynte å få mistanke om at jeg kunne ha en syster. I november skulle vi til Egypt, så jeg tenkte jeg fikk kontakte lege når jeg kom hjem. Først i romjulen ringte jeg legen, som hadde ferie. Jeg ble ordentlig dårlig etter nyttårsaften. Kjempefeber og lå i flere dager.
Jeg fikk time hos legen onsdag den 7. januar, kl. 1.
P.g.a. noe ”høye verdier” jeg hadde på en blodprøve, ville han sende meg rett til Ullevål sykehus. Han prøvde og ringe dem, men Ullevål svarer kun på telefon fra leger i et begrenset antall timer om dagen, og nå var ikke innefor denne tids-intervallen.
Han skulle ringe i morgen tidlig, og etterpå ta kontakt med meg på mobilen.
Han ringte meg morningen etter og fortalte at jeg ikke hadde fått noe time der, men at han hadde fått time hos en gynekolog om formiddagen samme dag. 

Gynekologen skremte meg virkelig. Jeg prøvde å skule det, men det smittet over på ungene mine.

Han sa han skulle få meg inn på Ullevål med en gang. Han ringe meg og sa at jeg ville bli kontaktet av Ullevål og at jeg skulle møte opp på en røntgeninstitutt i byen for å ta ”sete?” dagen etter.

Fredag fikk jeg telefon fra Ullevål om at jeg skulle møte på gynekologisk poliklinikk onsdag til uken. For meg ble dette noen veldig lange dager.
(Jeg tenkte på alt jeg ikke hadde gjort enda, som: Solgt hytta til ungene, Troffet drømmemannen i mitt liv, regnskapet for 2008 og tusen andre ting.
Det eneste jeg gjorde i denne perioden var å lese ukeblader. (Noe jeg sjelden vanligvis gjør)
Jeg ville ikke snakke med noen. Bortsett fra ungene.

Mandag 19. januar. Oprasjonsdag.
Jeg møtte opp på Ullevål kl 7.15.
Sykehuset er fantastisk flinke til å time tidspunkt for bedøvelse. Før jeg ble kjørt ned til operasjons-salen fikk jeg 4 piller pluss en som ”skulle få meg i koma?”. Jeg la meg i sengen. De trillet meg ned til operasjons-salen og bar meg over til oprasjonsbordet. I det øyeblikket jeg landet der, var jeg ”borte”.

Blindtarmen, eggstokker, eggledere, syster og en fettpose i maven ble fjernet. Dette ble kjørt til labratoriet i drosje, slik at det ble undersøkt mens jeg lå på oprasjonsbordet.
På ettermiddagen ble jeg vekket. De skulle klargjøre meg for retur til avdelingen. En kom og fortalte meg at alt så ut til å være godartet. Jeg ble fortalt at jeg hadde besøk. Pernille og Pips hadde ventet en time før jeg kom. Jeg fortalte dem den gode nyheten, og vi var alle veldig godt humør p.g.a. dette. Jeg hadde fått en romkamerat, og det var litt ekkelt at vi var så fornøyd med min diagnose mens hun ikke visste noe om sin foreløpig. Ungene hadde med seg druer, en bok, en suduko-blad og en bamse til meg. Jeg sto opp litt, fordi det hadde stått på et skriv at det skulle man samme dag.

Neste morgen hadde jeg uutholdelige smerter. Jeg hadde ligget helt galt om natten, noe som hadde utløste ryggplager. (noe jeg får av og til – ca hvert 4 år, hvis jeg ligger eller sitter i gal stilling, da pleier jeg å gå til kiropraktern min som retter på dett med noen ”knekk”)
Jeg fikk en hel del smertestillende, både i form av piller og intravenøst gjennom ryggen.

Jeg fikk besøk av foruten Bibbi, Pips og Andreas, Marit og Otto og Berit, Tulla og Kåre. Og masse tulipaner. Liten og Mons var også og besøkte meg. Fikk en fin/morsom bok av dem ”En sak har minst tre sier” som jeg leste ut i går. Denne har det vært veldig koselig å lese mens jeg var så lite mobil.

Maten på sykehuset var ikke god. Alt var laget på ”poser”.  En morgen jeg våknet ringte jeg Pips og spurte om han kunne skaffe meg litt alliolli og brød fra ”Oscar”, restauranten på ”Nordpolen”. Det gjorde han, og det smakte!

Personalet på gynokologisk avd. sengepost, 6 etg. var veldig hyggelige og tålmodige!

Smertene vedvarte og jeg synes ikke all den medisinen de hev i meg hjalp noe særlig. Det eneste den gjorde var å få meg sløv om dagen, og sløv og søvnløs om natten. Jeg gikk mye i gangene på sykehuset, noe jeg tror var årsaken til at ryggsmertene etter hvert avtok. Jeg så aldri noe andre på avdelingen som gikk eller var oppe.

Torsdag bestemte jeg meg for å avruse meg selv. Jeg prøvde og finne ut virkningen av pillene de dyttet i meg ved å slå opp i ”Felleskatalogen” på internett. (Pips hadde hentet laptoppen min til meg) Jeg kuttet ut alt unntatt paracet og halverte dosen. Jeg tvang meg til å være oppe til kl halv elve for å prøve å skille dag fra natt.
En sykepleier spurte om jeg var klar for å forlate sykehuset dagen etter. Jeg holdt på å få sjokk. Ikke kunne jeg bøye meg, ikke legge meg uten hjelp og følte meg helt hjelpesløs. Jeg sa nei, og at jeg bor alene.

Fredag kom overlegen og sa at jeg ikke hadde to valg.  Enten hjem eller på sykehotell. Dette er ”Velstatslandet Norge”! Jeg vet at sykehusene går med tap hvis de har pasienter som bare trenger pleie. Jeg ble tilbudt resept på både det ene og det andre. Men jeg avsto. (Paracet er ikke reseptpålagt)

Pipsen hentet meg.
Pernille hadde gått over leiligheten min og ryddet og gjort det så fint. Pipsen hadde handlet inn for meg. Jeg hadde fått blomst av både hun og Johan, og Pips og Andreas. Og en bukett med roser av Marit, Otto, Tulla og Kåre. Jeg fikk besøk av Kari, som hadde godt ut ifra at jeg var på sykehuset fremdeles. Hun hadde med seg en liten flaske rødvin, nøtter, en liten blomst, og sjokolade.
Jeg gikk rundt i leiligheten mye i de følgene dagene. Jeg spiste middag hos Marit både fredag og lørdag.

Lørdag 24. januar
Jeg hadde ennu ikke vært på do siden oprasjonen, og tenkte å rette opp dette ved å spise svisker. Jeg spiste en halv boks og erfarte utover dagen at dette hadde vært alt for mye.
Jeg fant også ut at jeg skulle halvere paracetten. Og om kvelden kuttet jeg den helt ut og drakk rødvin isteden. Da jeg la meg hadde jeg ingen smerter. Men når jeg våknet et par timer etterpå kom de med styrke. Den natten tok jeg også pille, men det var de siste. Totalt siden jeg kom hjem hadde jeg tatt 7 parasett. Utover søndagen følte jeg meg for første gang vel etter oprasjonen.
Tirsdag gikk jeg med rett rygg!
Torsdag spaserte jeg til frisøren på Adamstuen og vasket håret, og fredag fjernet jeg stingene.