| Telefon |
 |
Vi har hatt telefon så lenge jeg har levd.
Vårt telefonummer var 692922.
På pensjonatet vi hadde på Hadeland, var telefon-nummeret 118. Der var det manuell sentral når jeg var liten. Det vil si at vi brukte en sveiv på siden av telefonen, og fikk kontakt med sentralen hvor en dame koblet oss opp mot abonenten vi ville snakke med. |
 |
| |
Ikke alle hadde telefon.
Telefonkioskene som det var ganske mange av, var poppulære, det var ofte køer til dem. Og noen brukte lang tid.
Jeg synes å huske at det kostet en 25-øring å ringe.
|
|
| |
Jeg husker jeg var mektig imponert over en gutt jeg traff på Klub 7 (som den gangen lå på "Dronningen") som kjørte meg hjem og hadde walkie talkie. |
|
|
|
Ved telefonregningene fra Hadland, var det festet små lapper (på ca 2,5 ganger 4 cm) med spesifikasjon over alle samtalene, med hvem man hadde ring til. |
|
 |
| |
Jeg hadde ikke telefon når jeg flyttet hjemmenifra, men når jeg skilte meg og flyttet til Bjerregårdsgate, ville jeg ikke bo der, av spesielle årsak, uten telefon.
Den gangen var det et års ventetid på å få installert telefon i Oslo.
(På begynnelsen av 1970-tallet) Så lenge hadde jeg ikke lyst å bo på pikerommet hjemme i Pilestredet sammen med Pernille.
Det jeg gjorde, var at jeg ringte Televerket HVER dag, og forklarte situasjonen. (Selvfølgelig var jeg like hyggelig hver gang jeg ringte)
(På den måten ble iallefall ikke min søknad liggende i bunnen på bunken)
Jeg tror de tilslutt ble så lei av meg at jeg fikk installert telefon på under en månde.
Til venstre ser dere bildet av hvordan telefon jeg valgte |
|
|
|
| Mobiltelefonen |
 |
| |
De første mobiltelefonene som kom, var noen store greier. Jeg kan huske Mariann på Bjerke hadde en sånn, Mikael i Ballongklubben og selvfølgelig Berit og Knut.
Etterhvert ble de håndterbare. Jeg hadde ikke noe spesiellt behov for en mobil, - tenkte jeg ikke ville være så tilgjengelig. Derimot hadde jeg synes det hadde vært greit og alltid å få kontakt med barna, så jeg hadde ikke noe imot at de skaffet seg denne ny teknologien. |
|
|
 |
|
(Det viste seg at de ikke alltid var tilgjengelig allikevel, fordi de tok ikke alltid telefonen når jeg ringte.)
Pips har alltid vært en tilhenger av å ha det nyeste av alt, og mobilen var under utvikling.
Jeg arvet hans gamle. (Omtrent som den på bildet over til høyre)
Jeg var ikke så spesiellt intresert, men brukte den. Til å ringe og motta samtaler. Av og til fikk jeg en tekstmelding, men hadde ikke satt meg inn i hvordan jeg kunne svare på dem.
En gråværsdag på øya, tenkte jeg skulle bli litt moderne og dro inn til El-kjøp og kjøpte meg en ny mobil med skjerm.
Jeg satte av en dag til å lære meg å bruke den. Jeg prøvde for en gang skyld å lese bruksamvisningen. (Jeg hater bruksamvisninger!)
Jeg samlet spørsmål og hadde en del samtaler med levrandøren. (Jeg pleier alltid å velge den avdelingen som har med salg og gjøre, fordi de alltid er så hyggelige og imøtekommende. (- Gjelder det kjøp, tast 1))
Etter mye testing og feiling, sendte jeg tekstmeldinger. - Og fikk respons! Gøy!
En ting jeg ikke ennu har satt meg inn i, er telefonsvarer på mobil. Litt dumt hvis de da legger inn telefonsvarer automatisk hvis man skaffer seg telefon. Det første jeg gjorde når jeg kjøpte hytta, var å legge inn telefon, slik at barna kunne få tak i meg der. (Nå tror jeg at jeg nesten er den eneste på øya som har fast-telefon fremdeles)
I fjor skaffet jeg meg mobil i Spania, med spansk kontantkort. (Lånte Marits gamle, men byttet den ut med min gamle når jeg var der. |
| |
 |
Og nå har jeg altså fått meg internett-telefon!
Jeg er spesiellt imponert over GPSen. - Og at man kan sitte på fly og sørfe på nettet med den! (Mai 2012) |
|
|
