 |
Første gang jeg traff Kirsten
(Denne historien elsker Nikoline)
Da jeg begynnte i klassen til Kirsten, (etter jul i første klasse på Marienlyst skole) var hun hjemmeværende p.g.a. sykdom.
En pike i klassen, Henriette, spurte om jeg ville bli med opp til Kirsten etter skoletid.
Hun skulle gi henne noen hjemmelekser.
Kirsten lå i foreldrenes seng og hadde fått en pose med boller.
Hun spurte om jeg ville ha en, og jeg takket ja.
Men før jeg fikk den, satte hun seg på den og latet som hun prumpet på den.
Denne historien husket ikke Kirsten senere, men jeg glemmer aldri mitt første møte med henne.
|
|
|
IS-Skap
Da jeg var liten lå det en forretning i Sporveisgaten som solgt blokker med is til bruk i is-skap.
Jeg husker jeg var med pappa og kjøpte is.
Jeg kan ikke huske at vi hadde is-skap selv, men jeg husker det sto et slik i kjellerleiligheten i Ullevålsveien. Det var kanskje til det.
Bildet til høyre er et eksempel på et is-skap. Man plasserte blokken med is i toppen av skapet. |
 |
|
 |
Neglesprett - Nøkkelbarn
Da jeg var liten fikk jeg ofte "neglesprett". Jeg var ikke flink til å beholde ullvottene på meg.
Mamma var litt snobbete av seg, så vi fikk ikke være "Nøkkelbarn". Det var en betegnelse på barn som gikk med nøkkel i et bånd rundt halsen. Disse barna hadde kanskje foreldre som jobbet slik at de måtte være mye alene hjemme.
(Mamma var hjemmeværende fra den dagen Marit ble født. (Hun hadde egentlig tenkt til å begynne å jobbe igjen etter fødselen, men ombestemmte seg når hun fikk den skjønne babyen, - hun hadde en jobb hun trivdes veldig godt i i et reisebyrå)) |
|
I og med at vi ikke fikk ha nøkkel, hendte det at vi kom til låst dør.
(Hvis mamma og hushjepen var ute sammtidig)
Jeg kan huske at jeg satt utenfor og frøs meg fordervet på fingrene. Og når mamma endelig kom var behandligen nådeløs; hendene ble puttet i vekselvis iskaldt og glohett vann!
Dette får "å få opp blodomløpet". Grusomt! |
Bensinstasjoner - Kræs
Denne BP-stasjonen så slik ut når jeg var liten og har blitt pusset opp og blir holdt vedlike. Bensinstasjonene het ESSO, SHELL og BP.
Denne ligger på Nøtterøy og jeg tok bildet søndag den 25/7-2010.
Jeg var ofte med Kirsten og foreldrene hennes på helgtur til Tjøme.
Den gang varte en helg fra tidlig ettermiddag lørdag og søndag.
Vi gikk på skole lørdager, og foreldrene jobbet halv dag lørdag.
Det var ofte lange køer, fordi alle dro på samme tid.
Utenfor denne bensinstasjonen kræsjet moren og faren til Kirsten med hverandre.
Av en eller annen grunn hadde de hver sin bil (to WW-bobler)
og kjørte etterhverandre. Det var saktegående kø og bilen som kjørte foran dem bråbremset, slik at den som kjørte sist ikke var oppmerksom. De bare vinket til hverandre. Må ha sett litt rart ut for folk som ikke visste at de kjente hverandre. |
 |
|
| |
"Reisen til månen"
Da jeg var en tre, -fire år fikk jeg ett arr i pannen som jeg har den dag idag.
Marit og -jeg tror det var Grete, vår kusine, som skulle passe oss mens mamma skulle til byen(?)
Jeg synes det var veldig gøy å sitte på foten til Marit mens hun "sendte meg til månen" dvs. hun sparket med foten slik at jeg fór fremover.
Den siste gangen hun gjorde det, var sparket vitt volsomt slik at jeg endte med pannen i komoden.
Jeg begynnte og foss-blø og fikk en stor hevelse i pannen. Marit og Grete hentet kalde kniver og la på pannen min slik at hevelsen skulle gå ned.
Mamma kom etterhvert hjem og Marit fikk gjennomgå! |
5-ørs-spilleautomat
Familien var på ferie på Havna hotell på Tjøme.
Mamma var livredd for sjøen, (og høyder - hun var en inn-lands-jente!)
Siden hun syntes sjøen var farlig, var hun også redd på våre vegner.
Jeg husker at jeg satt på bryggekanten og hun kom og "leke-dytte" meg ut og sa at jeg kunne ha falt ut i vannet hvis jeg ikke var forsiktig.
Et annet minne fra denne ferien, var at pappa og jeg var ved en 5-ørs spilleautomat til intekt for Røde Kors. Jeg fikk en stor 5-øring som jeg fikk lov til å spille for. Jeg fikk "full pott" og var kjempeglad og løp avgårde med min formue. Pappa ble litt skuffet, han hadde lyst til å spille mere. |
 |
|
 |
Jeg rydder opp i klesskapet mitt (2011) og finner min gamle ballkjole.
Pernille synes den er kjempefin og vil gjerne bruke den.
Jeg sendte den til rens.
Denne kjolen var jeg kjempestolt av. Jeg kjøpte den mens vi var på ferietur til London, på midten av 1960-tallet.
Jeg tror jeg brukte den iallefall to ganger. En gang på ball på danseskolen (Sva) og en gang på en soare på Fagerborg skole. Begge gangene hadde jeg vært hos frisørdamen og satt opp håret i topp.
På soaren på Fagerborg danset jeg med en gutt, han kjente meg ikke igjen fra skolen, (- jeg hadde sett ham før.)
P.g.a. kjolen og håret, (Som jeg hadde vært hos friserdame og satt opp) kjente han meg ikke igjen senere heller.
Morsomt!
|
|
En spesiell opplevelse
Dagfinn ba meg med på en restaurant i Sverige, like innenfor grensen, via Finnskogen.
(- Denne restauranten hadde løyve til å servere Bjørnekjøtt.)
Jeg husker ikke hva vi hadde til hovedrett, men spiste soppsuppe som forett.
Etter middag skulle vi kjørte hjem. Restauranten lå i skogen.
Like etter at vi hadde satt oss i bilen, hørte vi musikk, og kjørte mot denne.
Vi kom til en lysning i skogen med en tilstelning; En lokal dansefest.
Vi spurte om det var greit og komme inn, (- Jeg var tynnkledde, men Dagfinn hadde en arbids”habitt” i bilen som jeg tok på meg) med disse klærne. Vi betalte og ”ble med på moroa”
Utenfor var det en del ungdom, som bare samlet seg og hadde fest ved bilene. Tror ikke de ble inn.
Det var et par boder på området som serverte drikke.
Det som var veldig spesielt, var dansen.
Her var det regler. Etter 2 danser gikk alle fra ”dansegulvet” så måtte man finne nye å danse med. Alle som var der, var for å danse. Et Svensk lands-fenomen. Helt naturlig for dem som bodde der, men en spesiell opplevelse for meg!
Inne i tykkeste skauen. (Mobilen hadde ikke dekning) |
 |
Engangsunderbukser
Jeg fant, når jeg ryddet i et skape på øya en engangsunderbukse.
Disse fikk vi kjøpt i remser, 10 eller 20 stykker kanskje?
Jeg tror de kanskje kostet en kr pr. stykk.
Veldig fine på ferier, hvis man ikke kunne vaske klær. |
|
Min første togtur "alene"
En gang fikk jeg lov til å ta toget til Hadland alene med barna på nabogården (Linderrud?)! Så spennende! I samme kupe som oss, satt det en full bonde, han hadde vært i byen og gjort forretninger.
Med lommeboken full av hundre lapper. Han var så full at om vi
hadde tatt en bunke, hadde han ikke reagert, så full var han.
Det gjorde inntrykk på meg!
|
 |
|
 |
Min sjef Marit
Når vi var små var Marit sjefen. Hun var 5 og et halvt år eldre enn meg, og Tulla var 2 og et halvt år yngre enn meg. Vi - særlig jeg, var tjeneren hennes. Hun beordret meg til å gjøre ting for seg. For eksempel at vi skulle handle for henne, hente vann, eller andre ting. En gang hun ba meg hente et glass vann til seg, sa jeg nei. Hun så på meg med DET blikket, og jeg ombestemte meg og gikk lydig og hentet vannet til henne.
En gang angret hun på at hun ikke hadde gjort "tingen" selv; hun hadde en liste med hva hun skulle ha i kiosken. (Husker ikke akkurat hva hun skulle ha denne dagen, men somregel var det ymse smågodt som lakrisklump, Sweet-mint (rosa tyggegummi pakket inn i papir) marsipankule (tror den kostet 10 øre), eller smørbokk-karamell)
- hun pleide og ligge på sofaen og lese bok, og line opp gåtteriet på kanten av den, -og spise en og en av gotteriene.
Jeg fikk med en blå femmer og gikk ned i kiosken. Jeg betalte og fikk igjen på en tier.
Jeg putter FEM kroner i lommen! Hadde aldri tjent på tjenestene jeg gjorde for Marit før!
Utrolig nok fikk jeg beholde femmern! (Greide ikke å la vær og fortelle henne om forretningen jeg hadde gjort) Marit var bare ergelig fordi hun ikke hadde gått selv.
Tone, 3/11-2013
|
|
 |
En femmer rett i lommen
 |
|
En gang gikk jeg på "teater-skole"
Jeg kan ikke huske hvor gammel jeg var, men kan tenke meg ca 8-11 år.
Tror ikke det passet akkurat for meg. Til det var jeg altfor sjenert.
Jeg husker at vi skulle spille trær som blåste i vinden.
I hjemmeoppgave første dagen fikk vi å pugge et dikt. Siden jeg hadde problemer med å lese, valgte jeg det eneste diktet jeg visste om, nemlig Fanitullen. Jeg hadde hørt Marit deklamere dette diktet mange ganger, så jeg kunne det sånn någenlunde.
Neste gang jeg kom på kurset fremførte jeg diktet så godt jeg kunne, men jeg trr det var siste dagen jeg var der. |
 |
Min musikkarriere
Om trent på den samme tiden som ovenfor, (kanskje litt før) var det tilbud om fritids-syssel på Marienlyst.
Jeg tenkte jeg ville lære å spille et instrument.
Jeg fikk med meg lapp hjem med spørsmål om hvilket instrument jeg ville velge. Jeg hadde ikke så mye greie på instrumenter, men jeg hadde hørt om fiolin. (Min avdøde onkel hadde spilt fiolin.)
Jeg fikk privat-timer.
Helt utrolig at de lot meg få dette, da jeg alltid har vært helt tone-døv!
Når jeg skulle øve, nektet mamma å høre på.
Det endte med at jeg måtte sitte inne i kles-skapet når jeg øve, slik at lyden ikke ble så høy. Denne karrieren ble heller ikke så lang.
|
|
| Tone, 20/1-2014 |
| |
| Siden er påbegynt i juni 2009 |
Telefon: 22607227 Mobil 47022836
E-post: sylou-creutz@live.no |
Adresse Ullevålsveien 69
0454 Oslo |
|
