Alain ble født den 30. mai 1948 i Naini-Tal, i foten av i Himalaya-åsen. Hans mor (Sylvia Irene Caine ) var engelsk og faren (Henri George Cros ) var fransk / russisk. Alain tilbrakte de første årene av sitt liv i India i Mirzapur i distriktet United Provinces hvor hans far jobbet for et selskap som produserte håndlagede tepper for eksport til Europa.

Alain likte ikke slange-agurker fordi, mens han bodde i India, hadde de med seg mengder av agurk når de gikk på tur i fjellet, fordi agurk inneholdt mye vann, og de trengte fuktighet på disse turene.

Til venstre: Alain i 1952 Til høyre: Julekort til Henri julen 1955 Sylvia og Alain

I en alder av 5 år ble han sendt til London for å begynne på skole. Han bodde hos besteforeldrene, René (René Etienne Cros) og Sima (Serfima Cros) (Farens foreldre)
Han begynnte på engelsk folkeskole og senere ved ”The French Lycee” i syd Kensington, London for å få en fransk / engelsk utdannelse. I 1956 forlot hans foreldre India fordi faren skulle arbeide i Iran.  Alains mor var nå gravid med hans søster (Nikki) og hun dro til til England, hvor hun tilbrakte nesten et år, før hun og Nikki reiste til Iran. Alain forble i England. Opp gjennom årene var han på ferie i Iran og i Europa med sin familie. (Blant annet var han på ferie i Italia hos sin grand-tante og -onkel (Renes søster og hennes mann) Francois i Roma i 1954)

		Dette kortet sendte Alain fra Roma til sine foreldre i India da han var på besøk hos sin tante og onkel i Italia i 1954, 6 år gammel. Her er brevet onkelen sente til Alain etter at han hadde vært der: Brev av 20/9-1954

Alain savnet nok veldig sine foreldre i oppveksten, men han fikk nok den beste erstatningen han kunne få, nemelig Rene og Sima, som var veldig glad i ham.
De sendte stadig rapport om han. (Den første rapporten besto blandt annet av ordene: Big ears has arrived.)
(Jeg fikk ca 20 brev av Rene, som de hadde sendt til Henri og Silvia, etter at Philip var født. De fleste er håndskrevet, så jeg har ikke tydet alt innhold ennu)
(De ble avsluttet med: With love from us tree.)

Her har jeg scannet brevene

Han flyttet ut av sine besteforeldre hjem, for å dele en leilighet med sin venn Mike i Nottingham Hill, London.
Omtrent på samme tid, (i 1965) flyttet  moren og Nikki tilbake til England.
(Sima hentet hans klær, tok dem med hjem og vasket dem, før hun leverte dem tilbake, mens han bodde i Nottingham Hill)

Alain ga opp sin franske statsborgerskap og ble britisk, ved fylte tjue. (For å slippe å bli utkaldt til det franske militære)

I ca 1967 dro Alain og hans daværende beste venn Mike til Norge. Alain hadde møtt en norsk au pair i London.

Alain og Henri på Voss. Jenni og Henri er på besøk i Norge.

	Alain jobbet på Elektrisk byrå. (Som skaffet han tittelen Ingenør, - uten at han hadde den formelle utdannelsen) Ved siden av hadde han og Wilhelm et labratorium på Skallum gård, hvor de utviklet elektroniske ”dupeditter” En av jobbene de fikk var å montere kontrollpanel på Fornebu lufthavn. Etter at de var ferdig med jobben og skulle evaluere den, regnet de ut at de hadde tjent under 35 øre i timen på den.
		Labben på Skallum

Senere fikk Alains venn, Mike en ide om å starte et firma, basert på Alains oppfinnelser. Dette firmaet ble ingen suksess. Her kan man se litt av forsiden og en artikkel i Tidsskriftet "Elektronikk" fra 1991

Philip ble født i 1983 og Caroline i 1995.

I de siste årene av sitt liv, sviktet helsen hans, men Alain ga aldri helt opp sin idé om en vellykket oppfinnelse - og fortsatte å løse problemet på enda en oppfinnelse - diskutere dem med stor entusiasme med sin far over telefon.
Han bodde i Norge i mange år - men hans favoritt program var alltid Radio 5 i London som han lyttet til ivrig hver dag.

Alain elsket og prate og hadde et godt språkøre. Han snakke, foruten engelsk og norsk, fransk flytende. Inntil han var 5 år, snakket han også indisk. Han hadde heller ikke problemer med å kommunisere med folk med ukjente språk. Som for eksempel når vi var på Maldivene, kommuniserte han utmerket med de innfødte.
Han snakket norsk som en innfødt, men rotet litt når det gjaldt endelsene, dette gjorde ingen ting, fordi han ”svelget” dem, så ingen la merke til dette.

Alain følte at både England og Norge var hjemme. Vi var mange turer til London. Når vi kom over grensen til England, sa han: Deilig å være hjemme. Det samme sa han når han kom tilbake til Norge.

Alain har aldri brydd seg om penger. Han var ikke gjerrig og hadde ikke så stor økonomisk sans. (En gang jeg ringte ham, og ba han om å kjøpe dopapir på vei hjem fra jobb, hadde han kjøpt en pakke med to doruller, fordi den med åtte hadde kostet "et par øre" mer. Han overlot gjerne ansvaret for vår økonomi til meg.

Alain store lidenskap var hans kjærlighet til elektronikk og oppfinnelser. (- Og også hans undergang, ( - i følge hans pappa))