Kirsten og jeg hadde bestemt oss for å reise til Spania ett skolesemester med Ola og Pips.
Vi dro 20. august, med sorg i hjerte for min skyld, fordi jeg elsker sommern i Oslo, som nå var på sitt beste, men jeg visste jo at snart ville den være over i gamlelandet. Jeg hadde forsikret meg om at Kirsten hadde gyldig pass til seg og Ola, og undersøkt om at ikke utløpstiden på Pips sitt var gått ut. For en gang skyld hadde jeg blitt ferdig med og pakke kvelden i forveien, og fant frem passene. Da oppdaget jeg at mitt var gått ut på dato. Jeg måtte tilbringe 3 timer av kvelden på politistasjonen, mens de ordnet et hastepass til meg.

Marit, Tulla og Tom kjørte oss til Fornebu. På flyet fikk jeg et røykesete, pluss ett i røykfri sone, hvor de andre satt. Men flyet var langt fra fullt, så alle kunne sitte hvor vi ville.
Det var 36 grader i luften når vi landet.

Vi ankom huset i Foya Blanca tidlig ettermiddag med drosje, etter å ha tatt buss fra flyplassen til Benidorm. På veien hadde vi vært i butikken og handlet det nødvendikste mens sjoføren ventet. Foya Blanca var en urbanisasion mellom Athea og Alfas del Pi, litt ute på landet.
Jeg hadde glemt å kjøpe røyk så jeg måtte avgårde for handle. Vi skjønnte ikke hva problemet med bilen var, den startet ikke. Pips fant ut av det, - kablen til batteriet var blitt løsnet. (Dette var vanlig å gjøre når man dro derfra slik at batteriet ikke ble tappet for strøm.)

På veien hjem fikk jeg problemer. Området besto av en haug av småveier, og jeg hadde ikke lagt så nøye merke til hvilken vei jeg kjørte når jeg skulle til butikken. Ikke visste jeg adressen, eller telefonnummeret. Jeg ble meget godt kjent i omeien den ettermiddagen. Når jeg endelig ble forenet med de andre, hadde de vært ned i svømmebassenget og badet. Ola og Pips elsket å bade på den tiden.

Den første natten ble vi spist opp av muscitos og sov dårlig.

Vi tilbrakte de første dagene til å bli kjent i nærområdet. Vi var i Abir, Athea, i Agua-land, i Nabobyen Willajosa, i Benidorm og på stranden.

I Willajosa hadde vi et uhell, vi hadde greid å låse bilnøkklen inni bagasjerommet.
Jeg spurte en dame etter en politistasjon. Hun så på meg og mimet skyting med hendene, om jeg mente en sånn pang, pang politi.

Jeg skulle forklare på mitt nybegynnerspansk hva som var hendt, det gikk ikke så bra, så jeg måtte til slutt tegne bilen med nøkkelen inni. Tilslutt fikk vi hjelp av et verksted, hvor mannen først fant frem et kuhjern, jeg sa nei og pekte på en skrutrekker. Han fikk tilslutt opp bagasjerommet uten alt for mye skade

Dagen før skolen begynnte var vi og tok den i ettersyn. Å kjørte ungene til skolen daglig, slapp vi fordi en skolebuss kjørte rundt og plukket dem opp. Føste dagen de skulle bli hentet, satte Kirsten og jeg oss i bilen og forfulgte dem. Slik fant vi ut hvordan den enkle turen til skolen var. (Vi hadde brukt en kjempeomvei nedom motorveien)

Det hadde ikke tak, og var overgrodd av pene blå ugress-planter.

Skolen var også det stedet vi etterhvert gikk på spanskkurs. Spanskkurset var det eneste fornuftige vi gjorde dette halvåret, ellers hadde vi bare ferie. (Nesten litt for mye av det gode, - men jeg var veldig iherdig med å pugge Spansk)

Slik så til vanlig vår hverdag ut:

Først vekket vi gutta og serverte dem frokost forand tv. (De hadde blitt informert om at man viste tegnefilmer på tv`n om morningen - de som inntil da trodde at tv besto av en halv time fra kl 6 til halv syv om dagen, og ikke var vant til å se på tv så mye engang)
Og så passet vi på at de var ferdige når skolebussen kom. Etterpå dro Kirsten og jeg på stranden (hvis vi ikke skulle på spanskkurs først). Så inntok vi lunch på en av strand-resturantene. Når dagen nærnet seg skoleslutt, handlet på vei hjem for og ta imot gutta. Vi laget middag og sørget for at de gjorde lekser.
Gutta likte seg veldig godt! Området mesto av en gjen norske barn de ble kompiser med. Og svømmebassenget på området! De hadde det toppers!

De likte seg så godt at når Kirsten og jeg litt ut i semesteret skulle benytte oss av en langhelg ungene ikke hadde undervisning, til og dra på tur til Madrid, ble det ramaskrik. De ville mye heller "leke i gaten".
De slo seg helt vrange. Tilslutt ble jeg veldig sint. Etter en meget tydelig meningsytring fra meg, satt jeg meg i bilen å kjørte en tur. De var tamme når jeg kom hjem. Vi hadde fått vår vilje gjennom!

Langhelgen i Madrid var koselig og jeg synes jeg husker litt stevsom. Vi handlet mye i butikker og så byens severdigheter. Vi var innom de store museene men tilbrakte ikke mye tid i hvert enkelt. Men vi så Gernica og andre store malerier. Det siste muset vi var på var bymuseet, som var det fineste. Men da hadde ungene fått nok. Pips satte seg på en stol og var VELDIG syk!
Vi hadde tatt tog for å komme dit. Først Sitronekspresser - (lokaltoget langs kysten) til Alicante, så hurtigtog opp til høylandet hvor Madrid ligger. Det tok kun 4 timer. Kirsten hadde bestillt rommet over telefon, på spansk! Vi bodde på et hostal like ved Puerto del sol. Sentralt like ved Plaza Mayor.

Vi var også på helgtur til Cartegena, dette var i begynnelsen av desember. (Jeg husket at ungene badet i sjøen med våtdrakt, det var 4. desember og min bursdag)

En helg var vi i Alcoy, en storby midt ute på landet. Vi måtte kjøre krokete veier for å komme dit. En by med 90000 innbyggere og hovednæringen var industri, for det meste produksjon av ola-bukser.

Ellers hadde vi besøk ev et vennepar av oss med to barn i høstferien. Og Tom var stadig på besøkt.

En gang han var der, tok Kirsten og han en dagsutflukt, mens jeg passet gutta. (Da hadde vi leid bil fordi vi var avhengig av bil slik huset lå til) Neste dag tok jeg en utflukt på egenhånd. Jeg kjørte sydover til Elche

Når det begynnte og nærme seg hjemreise var vi egentlig mettet for Spania for denne gang. Kveldstempraturen lå omtrent på 13 grader, og det er kaldt i et slikt hus vi bodde i, til tross for at vi hadde elektrisk ovner. Hustet var ikke isolert, og marmorgulvet var kaldt og vi gikk med masse klær inne. Ikke minst Kirsten lengtet hjem. Hun satt i gang vasking av hus og pakking ca en uke før vi skulle dra. Det var en fordel at vi var ferdige med allt dette to dagen før avreise, for da gikk strømmen. (Grunnen var at det regnet kraftig og det ble kortsluttning i haven. (haven hadde elektrisk opplysning). Men våre kufferter sto ferdig pakket, slik at vi ikke måtte pakke i mørket. Noe elektriker fikk vi ikke tak i. (Jeg tror han kom samtidig med at vi dro)

Vi bestillte en drosje som skulle ta oss med til flyplassen, men måtte ha en til, - til bagasjen. Julepresangene, svømmeføtter og snorkel, oppblåsbare vannleker, badebrett, og for ikke å snakke om de fjernstyrte bilene ungene hadde annskaffet seg her nede, trengte egen bil. Vi regnet litt på det og fant ut at vi måtte betale en hel haug i overvekt, men heldige som vi var, var vekten på flyplassen istykker så vi slapp unna den utgiften.