Mine øvrige sider
|
 |
 |
 |
Maldivene påsken 1988
|
 |
|
||
| Bilder fra fylplass/fly. Vi dro via Arlanda til Sri Lanka. (Tidligere Ceylon) Sydsiden av øya. Colonbo flyplass. |  |
 |
 |
 |
|
||||||||||||
 |
 |
Vi bestemte oss for at vi ville oppleve litt av Sri Lanka allikevel, og tok en drosje som kjørte oss litt rund. Bl. a. kjørte ham oss til en fabrikk hvor jenter satt og laget klær. |
| Notater fra "notatboken" fredag kveld kl. 19.15: Vi er kjempetrette og med mye besvær kommet gjennom dagen, - uten å ha sovnet, Vi ligger i sengen. Pernille, Pips og jeg, Jeg ber Pips om ikke å forstyrre Pernille når hun skal sove. Jeg må ta på dem fordi jeg er så glad i dem. |
 Alain om bord på flyet til Male |
 |
 |
| Flyplassen lå på en nærligende øy. Her var det et "svømmebasseng" med små haier. |
 |
Øya vi kom til etter fire timer i båt, het Kuramathi. Det var en av tre øyer som utgjorde en øygruppe. Ellers var det bare hav å se. Den ene øya var ubebodd. De infødte som hadde bodd på "vår" øy, hadde blitt flyttet til den tredje (Rashdoo), mot at de hadde fått skole, muské og andre "velferdsgoder" På "vår øy" hadde de resepsjon, (Hvor vi puttet alle verdisaker i safen, - penger trengte vi ikke, fordi vi kvitterte for alt vi fikk og betalte når vi dro) Resturant, Coffeshop, Bar, (Vi hadde blitt fortalt at på Maldivene var det ulovlig med alcohol, men det gjalt visst bare de innfødte, vi drakk så mye vin vi ønsket) en butikk, (med litt uklare åpningstider) og en lege med jobbetid fra 17.00 til 18.00. (Hvis det ikke var noe akutt. (Apotek: Per, reiselederen hadde en del apoteksaker på rommet sitt) Han hadde også kjøleskap! (Cola fantes ikke på øya, men jeg fant det i "butikken" på øya til de innfødte, kjøpte en kasse og fikk plass i kjøleskapet til Per) |
 |
Vi fikk fisk til mat hele tiden. Ungene er glad i fisk, men de ble litt mye, så vi spiste mye banansplitt i Coffeshopen, helt til de gikk opp for iskrem. Det kom nye forsyninger etter ikke så lang tid. |  |
 |
| Denne fant Bibbi på stranden, den eneste madivske seddel vi så. |
Etiketter på utvalget av mineralvann. | ||
Den første natten voknet Pips med jevne mellomrom og skrek. (Det var en liten trekant på ryggen hans, vi ikke hadde smørt. Helt rødt!) Vi puttet på litt Xylocain, som lindret smerten.
Vi fikk en termos med "ferskvann" (Ikke så salt som det i dusjen) daglig for å bruke til å pusse tenner.
| Fra mine notater: Søndag ettermiddag ved rommet (Nr. 20) Pernille og jeg gikk rundt øya på 1 time og et kvarter. I mens bygget Alain og pips en katamaran utenfor rommet, han fikk kyndig hjelp av en som jobbet på hotellet, - en som bodde på naboøya og hadde 4 barn. Alain hadde med seg sandpapir fra Norge. Mannen fikk en del av det. Han var begeistret. Hadde ikke sett noe slikt før. I kveld skal vi på natt-fiske-tur. Vi har blitt lært å bruke snorkel og dykkemaske. Ubeskrivelig! Store fisk vi kunne "ta på". Blå, gule osv. Pips begynner å bli litt rød, men han spurte om å få bade. Det blir et kort bad, fordi det eneste han gjør er å plage Bibbi; spruter sand på henne. |
På den andre siden av der vi bodde, var det nesten uutholdelig og være, - helt vindstille og kjempevarmt. Vi måtte gå i vannet for ikke å få heteslag.
En fisk bet meg. Jeg snorklet rolig, da en fisk kom opp til dykke-masken min og så truende på meg. Jeg syntes det var litt ekkelt, så jeg satt ned foten for å skifte svømmeretning. DA fór fisken ned og bet meg i benet. Per (Reiselederen) sa att den sannsynligvis hadde yngel der jeg hadde satt ned foten.
 |
 |
 |
| Utenfor hytta vår Den bebodde naboøya sees. Om kvelden så vi "Flying dogs" - flyvende flaggemus som fløy fra den ene øya til den andre. |
||
 |
På nattfisketur |
| Fra min notatbok: Tirsdag morgen i sengen Vi dro på fisketur. Ca 20 turister, reiseleder Per og ca 4 infødte. Etter at Per hadde sagt at vi skulle dra inn snørene, fikk Pernille en fisk helt på tampen. Jeg hadde fått en også, men det var juks fordi en innfødt hjalp meg. Pips ble fort lei av å fiske og fikk et sandkorn i øye. Han gråt og sutret og til slutt sovnet han. (Jeg hadde tatt med meg tykke bomullsgensere som han lå på). Fisketuren var kjempekoselig og Pernille bestemte at dette skulle vi gjøre neste uke også. Når vi dro hjemmover og skulle gå iland, bar Alain Pips og snublet i bryggekanten. Jeg og Pernille fikk panikk. Jeg så ikke hva som hendte, men hørte et plask. Jeg kastet fra meg det jeg hadde og skulle hoppe ut i vannet. Men det hadde gått bra, begge hadde dettet i vannet. Alain hadde ikke sluppet taket i Pips.Mange hender halte dem opp. Pips gråt og gråt. Vi fikk av ham de våte klærne. Han fikk gå på do å tisse, så sovnet han igjen. Neste morgen husket han ikke noe om nattbadet. Kvelden tilbrakte Alain som barnevakt. Pernille var kjempeoppbrakt av hendelsen, men tilslutt fikk vi overtalt henne til å bli med bort og spise fisken, som de innfødte tilbredet på stranden. Vi kom i snakk med en innfødt gutt. Han kastet mat til fiskene, men jeg så ingen fisk. Han sa han skulle komme bort utenfor rommet vårt senere og vise oss hvordan man matet fisk, fordi det var litt tidlig. Både Alain og jeg kunne ikke gå fra, så jeg ble med. (Pernille hadde lagt seg) Etter et par meter stoppet han opp og fant ut at resturanten ikke var det riktige stedet, og begynnte å gå i den motsatte retningen. Så svingte han ned mot sjøen igjen. Vi gikk et stykke langs stranden, så måtte vi vasse fordi det var høyvann og han brettet opp buksene. Etter en stund, tok han også av seg skjorten "fordi han var så varm" Da spurte jeg ham om hvor langt det var å gå og begynnte å bli misteksom, særlig når han begynnte å klappe meg på skuldern. Han hadde tidligere spurt meg om min og min families alder. Han sa han selv var 16 år, men like før hadde han sagt at han hadde bodd på øya i 20 år. (Det er kun noen innfødte menn som bor på øya. (De som jobber på hotellet.) .......forsettelse følger |
 |
 |
 |
På naboøya Rashdoo er gjennomsnittsalder 16 år, og man dør gjennomsnittlig i en alder av 61 år Det er 6 års obligatorisk skolegang. Hvis man vil videreutdanne seg må man ut. De bodde for øyeblikket ca 900 menesker der |
| Penille på dekk | Pips og en dame han hadde blitt kjent med | Slik så skolen ut innvendig |
 |
 |
 |
| Innfødte barn | Skolen utvendig | Et vanlig familiehus |
| ...... Videre fra min notatbok: Dagen etter, mandag, var vi på Rashdoo, sjoppingtur. En liten gutt på Philips størrelse tok ham i hånden og leide ham bort til familiens butikk. Gutten var liten, tynn, mørk og 9 år. Philip var kraftig og hvit og snart 5 år. Pernille gikk og bar på sin lille bror, mens andre barn bar sine småsøsken. Philip var veldig genert. Ungene var veldig blide. Pips fikk kandis av dem, og en hel haug med skjell. (For at vi skulle kjøpe noe av dem) Vi provianterte Cola til meg. Pips hadde gitt opp middagen og tok med seg Alain hjem for å sove. (Alain var bare glad til, fordi han visste at vi skulle få fisk til middag) Når Pernille og jeg kom hjem, gikk Alain bort til kaffeshoppen og spiste biff. Om kvelden satt Paulus og Øyvind på verandaen vår å pratet. Philip hadde en dårlig natt, han hadde blitt solbrendt, så vi smørte ham mange ganger i løpet av natten. Dagen etter var han pigg igjen |
| På verandan om kvelden |  |
 |
| Mere fra mine notater: når vi kom hjem fra Rashdoo, skulle de vise en unnervannsfilm ved "diskoteket". Vi satt oss rett utenfor, slik at Pips kunne leke i sanden med spann og spade. Bordet vårt sto under en palme, det gjorde nabobordet også. men heldigvis ikke rett under, for plutselig hørte vi et knall og en diger kokosnøtt hadde faldt ned. |
Onsdag Om kvelden på verandaen |
 |
Bildene er ikke i rekkefølge |
 |
| Pips har sovnet i baren | Per med øyas brygge i bakgrunnen |
| Lørdag - påskeaften, etter lunch på stranden Pernille er borte og bader med den tyske piken, Trxi. Alain og Philip ligger inne å leser, Alain skal prøve å få Pips til å sove litt, siden vi skal spise på resturanten i kveld. Før lunsh gikk Alain og jeg rundt øya. Det var høyvann, og tyngre å gå enn sist. I dag var Pernille og jeg og mange andre fra Ving-reiser på vel en times snorketur på utkante av revet. Det var en fantastisk opplevelse, til tross for at jeg fikk litt krampe i ffoten. |
 |
Påskaften inviterte vi Paulus, Øyvind og reiseleder Per på middag. Vi spiste hummer. Vi hadde med oss litt påske-marsipan. Noe Per syntes var kjempegodt, fordi han hadde ikke smakt det på evigheter. Hummeren var varm, stekt i hvitløk med vitløksmør til. (Kjempegod! Forøvrig fikk vi rødvinen i kjøler, - slik at den forble temperert og ikke varm!) |
| Bildet til venstre: Paulus og Øyvind. Påskeegg. |
 |
 |
 |
| Per, forand Alain, meg, Paulus og Øyvind | Her pluss Pernille og minus meg | Pernille, Per og Alain |
| Sent Påskeaften Jeg har glemt å fortelle om råtten ved frokostbordet idag. Jeg så den ikke, men Pernille og Philip så den. Den var 30-50 centimeter lang og løp over taket på baren. Jeg hørte den bare. Pips sovet selvfølgelig ved middagsbordet i dag. |
 |
 |
 |
 |
| Mandag 4/4 Nå sitter vi og spier middag på kaffechoppen. Det er nettopp blitt mørkt. Pips spiser spagetti, Alain spiser litt av Pips mat, Pernille spiste ananas, og gikk nettop tilbake til rommet, Jeg drikker rødvin. Vi er akkurat kommet tilbake fra naboøya. Vi handlet for det meste T-trøyer. Jeg har inntrykk av at de som bor på naboøya er et lykkelig folkeferd og ikke er fattige. Da vi voknet i dag tidlig, ca kl 8 var det helt overskyet og vindstille. Det hadde regnet i natt. Pernille hadde vært ute til kl. 3 i natt. Trixi skulle reise kl 4, så de ville ta farvel med hverandre. De hadde tatt et nattbad, og fått et gratis fiskemåltid, da de til slutt ble kastet ut av baren. Når Pips, Alain og jeg spiste frokost begynnte det å klarne opp. (Jeg ville ikke vekke Bibbi fordi jeg visste hun hadde vært lenge oppe) Vi dro på "formiddags-stranden" (Ved kaffebaren) Vi badet og solte oss. - Lå for det meste i vannskorpen. Det var kjempevarmt fordi det ikke blåste. Kl. 11 skulle Vingreiser (Per) arrangere snorkeltur. Enormt fremøte! Kun meg! Jeg sa at Per kunne slippe, siden jeg var eneste deltager. Men han skulle ta noen undervannsbilder alikevel, så da ble jeg med ham. Vi svømte ut til et vrak Det lå 18 meter under vannskorpen. Jeg hadde ikke nubbstans til å nå det, da jeg er en veldig "flytende" person. Jeg tok sats og prøvde å komme litt ned (-kanskje jeg kom ned 2 meter), men det var umulig. Så jeg så det ikke. Per fikk tatt photos. Etter en stund, syntes Per han hørte delfiner. Så så vi finnene deres. Vi la begge på svøm, med desverre delfinene svømte fra meg, - og tilogmed Per som svømte en del raskere enn meg. Vi hadde vært ute ca en time, til tross for dårlig sikt (alger) |
En natt etter at vi hadde sovnet, (- jeg lå lengst mot vinduet (-som alltid sto åpent pga varmen), Pips i midten og Alain lengst borte fra vinduet) voknet plutselig Alain og oppdaget at det var noen på rommet. Vesenet forsvant som et lyn ut av vinduet. Alain etter, men han tok ikke igjen intrengeren. Vedkommende hadde mistet "skoen" sin.
En slitt mellom-tærne- sko i gummi.
Når Alain hadde voknet, satt inntrengeren bøyd ned ved siden av min sengeside.
Han hadde dratt ned trusen min.
Vi "anmeldte" forholdet meste dag.
Det ble satt igang etterforskning av hoteldirektøren. Det hadde skjedd tidligere også, - de kaldte det room-jumping.
Til slutt fant de overgriperen. Han ble sendt fra øya. For han var det en straff i seg selv. De som jobber på hotellet har "betalt" mye -for den, å få denne jobben. De måtte skaffe penger til bilett dit selv.
Jeg ver bare skjeleglad for at de var vårt soverom dette gjaldt, og ikke Pernilles, som lå ved siden av oss! Hun bodde alene.
Maldivene var bare som et paradis. Jeg ble ikke lei av å snorkle. Undervannslivet var fantastisk!
Pernille svermet for Per, - slik unge piker svermer for lærern. Og Per ble nok veldig smigret.
(Per var over 30 år, og Pernille var 16)
Pernille hadde "kjærlighetssorg" på vei hjem, nektet å spise og hadde det forferdelig!
På flyplassen i Male, skulle Pernille passe Pips. Han hadde med seg bamsen sin. Bamsen ble borte, og vi oppdaget det først etter at vi hadde gått gjennom sikkerhetskontrollen. Det ble et lite oppstyr. - Men Alain fikk lov til å gå tilbake for å se etter den. Den var selfølgelig borte fra det stedet vi hadde sittet.
Det består av 26 naturligeatoller, med administrasjonsmessig er de delt inn i 19 atoller plss hovedstaden Male som den 20. Det er 1190 øyer og 200 av disse er bebodd.
Språket består bare av ca 900 ord. (Til sammenligning har vi ca 40.000 (inkludert fag-ord))
| Til Toppen | ||
| Siden er laget februar 2012 | Telefon: 22607227 Mobil
47022836 E-post: e-sylou@online.no |
Adresse Ullevålsveien 69 0454 Oslo |