Jugoslavia var på den tid komunistisk styrt av Tito Josip Broz
Overalt var det bilder a ham.
Denne turen var en "hoppe-på-tur", det vil si at vi kjøpte den et par dager før vi reiste og den kostet nesten ingen ting. Et minste-pensjonist-par vi snakket med på hotellet hadde betalt 300,- kroner hvær for sin tur. 14 dager med kost og losji. De pleide alltid å ha koffert pakket, slik at de kunne reise "på timen". Slik sparte de penger gjennom vinterhalvåret.
Vi fløy til Split og busset til en liten fiskelandsby ved kysten hvor vi skulle bo.
Her var det to store hotell, et på hvær side av byen. Ellers var husene lave og gamle.
Hotellet lå ved en strand med en spaserpromedade bak.
 |
 |
 |
 |
| Pernille med sand-dyne |
|
Birger underviser Pernille i svømming |
Hutre-hutre! |
Vi ble kjent med et eldre ektepar som vi ble enige med at vi skulle gå på resturant og spise med. Birger het mannen, jeg synes å huske at de var fra Toten, men er ikke sikker.
Vi fant et kjempekoselig spisested i byen. Det var en gammel stall hvor det hadde blitt installert et par bord i. Kjøkkenet besto av en gammel grill ute på forsiden av døren. Det var slik vi fant dette stedet, - vi luktet oss frem til det.
Menyen var ikke stor her, så at de spurte oss om hva vi ville ha var bare bortkastet. Vi fikk grillet kjøtt og en tomat-salet.
Det smakte fortreffelig!! - En koselig kveld!
 |
Vi handlet ikke noe på denne turen, (jeg er ikke noe glad i å handle) bortsett fra denne lille håndlagete pille-esken i sølv. Den var egentlig ikke til salgs, men jeg fikk kjøpt den til slutt en kveld, innehaveren av butikken (kunstneren) var i godt humør. |
Med Birger og kone, var vi også på en kveldsutflukt med båt til nærliggende øy(?)
Jeg følte vi hadde kommet tilbake til det gamle Romerike. Vi så masse gamle bygninger.
Vi fikk servert middag og etterpå var det dans. Jeg spurte Pernille om vi skulle danse, men hun svarte at piker og piker går ikke, så hun danset med Birger i steden.
 |
I byen traff vi pappan til en barnehave-venninne av Pernille. Han hadde fått ny kjæreste og de hadde med seg en datter.
Her traff vi også to damer som hadde sittet på flyet vi kom med. De var livredde for å fly så deres ferie besto i å grue seg til hjemturen. (-Og drikke litt øl for å dempe frykten) |
 |
 |
| |
|
På spasertur i byen |
Utsikt fra taket på hotellet |
Langs havnen i byen lå det mange fiskebåter. Også noen båter som tilbød badeutflukter. Dette tilbudet falt vi for flere ganger.
 |
 |
Vi ble kjent med et ektepar med en liten datter, -Ine som vi var mye sammen med.
Her på båtutflukt. |
 |
| Meg og Ine |
Meg, Pernille og Ine, mamman i bakgrunnen |
|
Pernille og Ine |
På disse utfluktene dro vi ut på en øy og badet og slappet av. Kapteinen satt i gang grillen. Vi fikk servert stekt kotelett og sylteagurk og hjemmelaget vin. Gjett om det smakte etter bad og å ha luktet grillen i det fjerne!
 |
 |
 |
 |
| |
|
|
Dagens lunsj, en kotelett |
En dag skulle Pernille og jeg på utflukt for oss selv, vi satt oss på en buss, men den gikk gal vei så vi gikk av på en øde bussholdeplass, hvor buss-sjoføren hadde sagt at den riktige bussen ville komme om en stund.
 |
 |
 |
Her opplevde vi noe jeg syntes var skummelt. En politimann med pistol stoppet en som kjørte for fort. Vi så tydelig at sjoføren betalte politimannen. Siden vi var øyevitner likte jeg ikke at han hadde pistol. |
Vi kom til slutt til byen vi skulle til; Sibeniq
Her var det også mange gamle bygninger, og jeg håper ikke alle har gått tapt i krigene som senere har herjet i dette området.
På en kirke var det hogget ut 13 (?) ansikter. Disse var av de 13 borgerne i byen som ikke hadde vært villige til å "spleise" på kostnadene ved å bygge denne kirken. |
 |
Den siste dagen på hotellet bød de på bankett, siden dette var den siste dagen de hadde opp i denne sesongen.
Det begynnte fantastisk med masse stivpyntete kenere med servietter på underarmen og stjerneskudd.
Etterhvert som rettene ble servert, ble kelnerne mere og mere "oppvarmet".
Når jeg spurte en om de hadde sigaretter til salgs
sa han: jeg skal skaffe deg en pakke hvis du danser med meg etterpå. De var ikke så stive lenger. (Jeg gikk ned i byen å kjøpte røyk)
Den siste kvelden gikk vi for første gang ned i nattklubben som lå i hotellets kjeller, foreldrene til Ine og jeg.
Vi la jentene på rommet til Ine og pappan hennes gikk opp hvert kvarter for å sjekke om de sov.
(Platen som ble spilt på denne tiden var "The Rivers of Babylon")
Vi ble til det var slutt og pappan til Ine hadde utvidet det siste kvartere litt. Når vi kom opp, fant vi to våkene og redde jenter på rommet. Pernille hadde rappa smukken til Ine (Hun som aldri hadde brukt smukk før.) De hadde våknet. En ting jeg ikke hadde regnet med var at pappan til Ine hadde låst døren til rommet.
Pernille var så stor og kjennt på hotellet at hun hadde bare kommet ned til oss.
På veien måtte vi vente på flyplassen i flere timer fordi flyet ikke kunne lette ennu p.g.a. uvær i Europa. Gjett om de to damene som var redde fra før var grønne i trynet!
Dette var første gang jeg hadde vært i et kommunistist land, og jeg merket at det var kommunistisk.
|
