|
|
Pernille hadde fått en tegnebok av meg, slik at hun skulle ha noe å gjøre på den lange bilturen.
En slik bok er veldig verdifull i ettertid, som minne-bok. Og senere har jeg alltid gitt barna en slik på turer. (Jeg har også gjort til vane å ha med meg en notat-bok på reiser) |
|
Jeg hadde bestemt oss for en sommerferie-biltur til Italia.
Jeg hadde 6000,- kroner (60 norske hundrelapper), og fant ut at vi skulle være borte så lenge pengene varte.
Av mamma og pappa hadde vi fått i presang
tur-retur-billletter med Kielfergen.
Mamma og pappa var bekymret for oss, men de prøvde ikke å få meg fra det. (Da vi var hjemme igjen sa Pernille: "Men vi kom jo hjem mamma!" - mamma hadde sikkert fått henne til å tro at vi ikke ville greie å komme tilbake)
Jeg hadde med meg et 8 mm-filmkamera. Jeg tror ikke jeg hadde med meg fotoapparat, siden de bildene jeg har fra turen, ser ut til å vært tatt av Terje.
Mamma og pappa fulgte oss til Kiel-fergen.
Om kvelden ombord kom vi i snakk med en norsk gutt og datteren hans, som var på Pernilles alder. Konen hans var nede i lugaren og la den yngste datteren. Vi var sammen med denne familien den kvelden. (Synes å huske at de het Grethe og Terje) De fortalte at de egentlig skulle ha reist med et annet vennepar, men at de hadde blitt forhindret. Vi kunne gjerne få dele den leiligheten de hadde leid i Italia. Jeg bestemte meg ikke der og da, men fikk adressen. (De skulle først tilbringe litt tid i Venecia)
Fra Kiel la vi ut på motorveien med sikte på Nice i Frankrike.
Utpå dagen spurte Pernille om det var langt igjen, og jeg svarte ja. Hun godtok dette. Hun spurte en gang neste dag også og fikk samme svar. Hun er en grei, tålmodig passasjer. Vi hadde med oss kun to kassetter, og de var fra filmene "Grease" og "Satuerday night feever", gjett om jeg ble litt lei av disse fordi de skulle spilles hele tiden. |
|
Jeg hadde tatt et lingofon-kurs i fransk den våren, slik at jeg skulle prøve å snakke litt fransk på turen.
Den eneste setningen jeg fikk si på fransk var "avez vous une chambre por moi et ma filles" (Har De et rom til meg og min datter) på det overnattingsstedet vi overnattet første natten. Overalt ellers snakket de engelsk. Jeg husker ikke hvor vi overnattet, men det var et sted i Frankrike. |
 |
Neste dag dro vi videre og tok veien over fjellene, fordi jeg hadde drømt om å komme til kysten denne veien. Jeg hadde drømt om at middelhavet plutselig ville åpenbare seg rundt neste sving, men jeg erfarte at virkligheten var langt fra denne drømmen. For det første tok "fjellveien" mye lengre tid enn jeg trodde, slik at det var mørkt når vi kom frem, og for det andre kom vi en vei uten utsikt i det hele tatt. |
|
| I Nice |
 |
Vi fant et 3-stjernes hotel i Nice, installerte oss og tok en tok en sen tur i byen og spiste en tunfisk "bagett" hver.
Stranden besto av stener.
En dag vi lå på stranden, solte jeg meg topless. "Alle" gjorde det og tenkte jeg også kunne, siden ingen kjente meg. Etter et par minutter, kom noen forbi og spurte om jeg het Tone og var fra Oslo.
Pernille tegnet hendelsen.
Vi betalte ca 100 kroner natten på hotell. |
 |
|
 |
Etter Nice beveget vi oss østover mot Italia.
|
 |
Da vi kom til den byen (Diano Maria) Grethe, Terje og barna, (hun elste som Pernille lekte med het Cecilie) hadde leiet leilighet, fant vi et hotell like ved stranden. Admiral.
Jeg trengte italenske lire for å spise middag og banken var ikke oppe. Jeg spurte om jeg kunne få veksle på hotellet, men dette var umulig. Det var ikke lov. Derimot lånte hotelleieren meg penger. |
 |
|
Her var det mange turister, men få som ikke var italenske. Stranden var stappfull, unntatt i lunch-tiden. Alle italenerne spiste samtidig. Midt på dagen ble plutselig stranden tom. Så gikk det kansje en time, så var alle på plass igjen.
En gang vi lå på stranden og jeg skulle i kiosken for å kjøpe is, sa jeg til Pernille at hun skulle passe på vesken min med hele vår formue (hadde ikke kort den gangen) glemte hun seg og begynnte å leke. Man kan selvfølgelig ikke stole på en 7-åring. Jeg fulgte med og løp tilbake.
Italenere gir seg ut for å være veldig ærlige, men hvis de kan tjene litt på uærlig vis hvis ingen oppdager dem, gjør de det. (Dette var en veldig generell uttalelse, men det var det inntrykk jeg fikk.)
En gang da jeg sendte Pernille i kiosken for å kjøpe en is, sendte jeg med henne penger, og når hun betalte så jeg at kioskeieren så seg rundt for å se om hun var sammen med noen. Han ga henne igjen alt for lite. Jeg gikk bort til ham og konfronterte ham med fakta. Han blånektet.
En annen gang satt vi på en uteresturant og spiste. (Vi bestillte to hamburgere. De kom uten brødet vi er vant til. Det var to store "karbonadekaker". På min satt det en STOR spyflue - død, den var stekt til døde. Jeg mistet helt appetitten og når kelneren kom for å spørre om vi var forsynte og om jeg ikke skulle spise min, sa jeg at jeg ikke orket noe.)
Da vi hadde betalt og skulle gå, glemte jeg filmkameraet mitt ved siden av stolen. Dette oppdaget jeg før vi nådde fortauet. (Vi hadde gått toppen 10 meter)
Jeg snudde meg for å hente det, men da hadde allerede kelneren tatt det inn "for å passe på det for meg" Han kunne bare ha ropt på meg, så lenge jeg ikke var ute av synet hans.
Pernille og jeg spilte minigolf en dag.
Pernille lekte mye med en tysk pike på stranden. (Språk ingen hindring - de forsto hverandre utmerket, der de skravlet i vei på hvert sitt morsmål)
Pernille insisterte på at vi skulle spise sammen om kvelden. Jeg gikk til slutt med på det, men det ble en pinlig kveld. - Jeg trodde jeg kunne litt tysk, men foreldrene til Pernilles venninne forsto ikke et pip av hva jeg sa! - Jeg skjønnte i store trekk hva de snakket om, men når jeg skulle svare dem på spørsmål osv, ble det bare tull, blandet med engelske ord.
|
| |
| Sammen med Grethe og hennes familie |
| |
Vi dro til adressen som vi hadde fått av Grethe og Terje. Da vi kom dit, var de ikke inne, men vi traff et vennepar av dem, som hadde tatt en tur til Italia på sparket. Vi ble stående å prate, så kom Grethe og Terje med familie. Jeg hadde da slått fra meg planen om å bo sammen med dem.
Det viste seg at leiligheten de hadde leiet besto av et kjemperom med tre "sovehjørner", skilt av med møbler. Sidene vennene deres også skulle bo der, ble det til at vi bodde der alle sammen, Pernille og jeg ble der også etter at dette venneparet dro hjem. Vi hadde det veldig koselig. |
| |
|
| Pernille og Cecilie boltrer seg i Middelhavet |
| |
|
 |
Her er vi på stranden. Terje tar tydligvis bilde.
På det øverste bildet til venstre ser du fra venstre: Grethe,
Cecilie foran meg, Pernille og Helene stående. |
|
| Det var kjempevarmt i Italia på denne tiden, så vi tilbrakte mye tid på stranden. En dag bestemte vi oss for å ta et avbrekk fra strandlivet og dra til en nærliggende grotte. Her var det kjøligere. Nederst i denne grotten hadde det en gang vært vann, men plutselig hadde alt forsvunnet, og man kunne gå videre nedover og ut et annet sted. |
 |
 |
|
| |
| En dag var det festival i byen. En kjempeparade. Jeg husker vi var og spiste og feiret litt ekstra, ungene fikk velge hver sin kjempeis til dessert. Gjett om de ble mette! |
| |
 |
Når leietiden på leiligheten var over, bestemte vi oss for å ta en tur til St. Tropez.
Det var ikke så langt å kjøre, men det tok VELDIG lang tid, fordi dette var midt i franskmennenes ferie. Ungene var trette, slitne og sultne da vi endelig ankom St. Tropez.
Vi prioriterte en middag først.
Vi ble servert av en transvestitt som var i sitt ess.
Etterpå var det å traske rundt for å finne et hotel. Alt var opptatt. Vi så lapper på dørene som for eksempel fortalte at de hadde et ledig rom om to dager. Til slutt regnet vi på det og gikk inn på et fem-stjerners hotel. Men det var også fullt. Vi måtte bare dra derfra igjen. Vi satt oss i bilen og kjørte ut av byen, og stoppet på en fortausresturant med tre kjempetrette barn. Det var over midnatt. Vi kom i snakk med et hyggelig par fra Paris som hadde hytte i nærheten. De forbarmet seg over oss og sa vi kunne få låne et rom i kjelleren deres, - eller slå opp telt i haven. Vi takket ja. Når vi kom til hytta, viste de oss kjellerrommet, - lyste med en lommelykt. Masse kakkelakker! Vi sa vi kunne sette opp teltet i haven! Terje fikset dette. Barna hadde sovnet i bilen, og Grethe og jeg ble bedt inn og fikk servert peanøtter. De var veldig hyggelige og lot døren til hytta være ulåst slik at vi kunne gå inn på badet og stelle oss. Klokken var fire innen vi hadde installert oss i teltet.
Neste morgen stelte vi oss, pakket og jeg knotet ned en hilsen og takk til vertskapet på papir på mitt uferdige fransk. |
|
|
Vi dro på jakt etter en campingplass. Dit vi kom, sa de at alt dessverre var fullt. De spurte hvor vi kom fra og vi svarte Norge. "Der er det kaldt" sa han og at de ikke ofte hadde besøk fra Norge og at han skulle kaste ut noen tyskere så vi fikk plass. |
| |
|
| På campingplassen ikke så langt fra St. Tropes |
| |
Vi tilbrakte tid på stranden her også. Jeg hadde med meg en oppblåsbar lekebåt. Denne snudde jeg og brukte som bademadrass. |
| |
Vi begynte å tenke på hjemveien, og bestemte oss for å dra tilbake til Italia og ta St. Bernhardstunnelen.
Det vi ikke hadde tenkt på var at alle bompasseringene kom på en liten formue. Alle våre italenske penger gikk med til disse, slik at vi fikk problemer med å skaffe penger til bensin. (Det var helligdag og ingen bank åpen) Det endte med at vi kom til en flyplass med nesten tomme tanker og tenkte at redningen var innen rekkevidde. Men p.g.a. helligdagen, var ikke bankene åpne her heller. Vi spurte "alle" om hjelp til veksling. Tilslutt ropte en person diskret på oss og vinket oss inn på et kontor. Der fikk vi i all hemmelighet vekslet til Lire.
St. Berhardstunnelen er VELDIG lang. Midt i måtte vi gjennom passkontroll. Så var vi i Sveits.
Her bodde og spiste vi middag på et veldig dyrt hotell som gjorde et grovt innhugg i vår kapital.
Vi kjørte via Frankfurt hvor vi besøkte Elsa. Da hadde vi ikke flere penger igjen og lånte litt av henne.
Vi ringte også hjem til pappa, som hadde vært kjempebekymret for oss. (Jeg hadde prøvd å ringe flere ganger uten hell. (Siden det var midt i ferien var det vanskelig og få linje fra Europa til norge.))
Her feiret vi bursdagen til Helene hjemme hos Elsa. Med kake og norsk flagg!
Den siste etappen til Kiel var hard. Vi var kjempetrette. Jeg bestemte meg for å ta med haikere, et norsk par vi traff på en bensinstasjon. Dette var for at jeg skulle ha litt selskap slik at jeg ikke sovnet mens jeg kjørte. Når vi ankom fergeleiet var det ennu en del timer til båten skulle gå, så vi sovnet alle i bilen. (inkludert haikerne)
Da vi kom ombord i båten var det deilig og få stelle seg litt.
Pernilles hår var flokete og jeg hadde problemer med å få gredd håret hennes. Gerthe kom inn på lugaren vår og sa et hun trodde at Pernille og jeg aldri hadde noen uoverensstemmelser, men hun hadde tatt feil!
Vel hjemme i gamlelandet var det vanlig sommer. Mens alle de andre barna lekte i gaten med sommerklær, fant Pernille frem bukser og ullgensere. Hun synes det var iskaldt! |
En dag skal jeg kanskje finne frem filmen jeg tok på denne turen. Kanskje jeg da får flere minner.
|
|
| Siden er påbegynnt i februar 2010 |
Telefon: 22607227 Mobil 47022836
E-post: e-sylou@online.no |
Adresse: Ullevålsveien 69
0454 Oslo |
|
