Etter maten hadde familien Røed slått seg ned for å se kveldens undeholdning som var fakirer. Vi slo oss ned der også. Pernille og Nora satt på kanten av underholdningssirkele, og jeg og Nikoline på en stol litt i bakgrunnen. ”Nesten litt nifst å se på” sa jeg til Nikoline. Hun reagerte spontant ved å hente Nora fra ”fron-side” og plasserte henne sammen med oss.

Jentene sovnet ikke før nærmere 11

Søndag 23. november – flyttedag
Jentene gikk på stranden mens jeg og Johan gikk til resepsjonen som bekreftet at vi kunne få det nye rommet, som vi tok i øyesyn, før vi pakket. Vi ba resepsjonen ordne med frakten av bagasjen vår. Så gikk vi til Ving som avtalt og bekreftet at vi hadde flyttet, og ba dem samtidig om at de skulle følge opp at vi fikk to rom så fort som mulig. Så gikk vi ned til jentene på stranden.

Mandag 24. november
Etter stranden bestemte vi oss for å ta en drosje til byen for å spise en sen lunsj /tidlig middag. Vi ble satt av utenfor en fiske-restaurant i hovedgaten i bydelen Sakkala, som er den nye bydelen.
  Pernille spiste shushi, 12 biter. Hun synes det var deilig, men var ikke like glad for det dagen etter.
Vi spaserte litt i byen og fant tilslutt en rolig stor plass utenfor et hotell hvor vi fikk servert is, øl og vin.
”Barneshow” om kvelden igjen.

Tirsdag 25. november
Vi hadde meldt oss på en utflukt. En båt skulle ta oss med ut til et rev, slik at vi fikk se fisk under vann. Vi skulle møte opp utenfor kl 9.25. ”Perfekt tid” sa Johan, mens vi kl. 9.25 løp bortover mot bussen med frokosten i hånden.

Onsdag 26. november
Var først på stranden med de andre. Så gikk jeg tilbake til hotellet for å pakket litt i baggen min for utflukt til ørkenen. Spiste Pizza i hotellets ”Kjøpesenter”. De hadde ikke Coca Cola her heller, så jeg spurte å få drikke ”medbrakt”, det var ok. Fikk tilogmed glass. Pizzaen smakte. Var tidlig på plass foran hotellet for å sikre meg en god plass i jeepen. Men jeg ble sittende å prate med den Anna fra Sverige, og plutselig var alle de andre deltagerne på plass i jeepen. Jeg måtte sitte helt bakerst.

Ørkenfolket hadde gjeter. De tilhørte hele stammen, mens kamelene var personlig eiendom.
En kamel drikker kun i 8 av årets måneder. Da drikker de kun  hver 14. dag

På dette stedet fantes vann på 40 meters dyp. Militære hadde en gang hatt leir her og bygget denne brønnen. De få trærne som vokste her Har 40 meters røtter.

Etter lunsj gikk vi tilbake til Grand Resort og slang fra oss litt opp-pakning og gikk ut igjen på gaten og praiet en drosje som tok oss med til gamlebyen. El Dahar, (Down town)

Drosje-sjaføren skulle ha 30 Ep og satte oss av i en stor gate. Vi avtalte å møte ham igjen klokken 6. Først krysset vi gaten, - et kjempeprosjekt siden det ikke fantes lyskryss, og det kom biler hele tiden. Vi var innom den første butikken vi kom til for å kjøpe bleier, cola og sprite, kjærlighet på pinne til jentene, for å få Nora til å sitte stille i vognen og Nikoline til å holde seg i nærheten av oss. Bleiene var mye rimeligere her, og kom i større pakker enn de i apoteket ved hotellet. Vi vandret litt inn i sidegatene, men hadde tydeligvis krysset veien forgjeves, det var på den andre siden av hovedgaten vi skulle til. Her fant vi et par butikker Pernille var inni. Vi kom til et slags torv, og Nikoline måtte på do. En kafé-vert var veldig imøtekommende. Johan Nora og jeg slo oss ned på kafeen, mens Bibbi og Nikoline ble vist til en do. (Et stykke unna, på en annen kafé.)

De ble borte en evighet. Kaffen kom. Etter en stund kom kelneren og tok ut Johans kaffe fordi den hadde blitt kald. Når foreldrene
kom tilbake, fortalte de at de hadde blitt opptatt med pruting på noen leker til ungene. Et sminkesett til Nikoline og et koppestell til Nora. Kelneren var i ferd med å komme med en ny kaffe til Johan, men jeg hadde ikke lyst til å bli sittende der lenger, så jeg betalte for kaffen og teen, og vi gikk videre. Jeg kjøpte en tromme, prutet fra 150 Ep til 60. Vi kom til det stedet jeg hadde vært før, og gikk til veskebutikken jeg hadde kjøpt ryggsekken min i. Her kjøpte jeg en ”Dolce Gabana” veske til Nikoline. Siden hun vant "veddemålet” om hvem som hadde sett en gul fisk først. Når vi endelig kom ut fra butikken var klokken allerede halv syv. Vi rakk ikke avtalen med taxi- sjåføren vår.
I resepsjonen gjorde vi opp for de gamle rommene, og leverte gamle nøkler.

Bibbi og jentene ventet ved ”scenen” mens Johan og jeg gikk på rommene for å skifte. (Jeg hadde gått med strandkjolen med bare stropper mens vi var i byen, noe som egentlig er litt usømmelig i et muslimsk land). Akkurat når jeg skulle gå ut av døren, kom en oppskakket Pernille med et barn under hver arm, hun hadde ”mistet” Nora. Det som hadde skjedd var at Nikoline hadde falt, og Nora hadde lengtet ette Johan og var sulten og ville spise. Pernille hadde løpt rundt med panikk, og spurt alle hun så om de hadde sett henne. Hun fant henne tilslutt på vei mot spisesalen.

Vi spiste middag på Maxim. (Jeg fikk gaspaco igjen)

Lørdag 29. november.
I dag morges våknet jeg kl 6, tok en røyk og litt cola og la meg igjen. Våknet ca to timer senere og gikk etter hvert å spiste frokost. På Marrakech. Forsynte meg inne og når jeg kom ut var alle bordene opptatt. På ett satt det tre personer på kaffe-nivå. Jeg spurte om jeg kunne slå meg ned på den fjerde stolen. De sa at bordet ville bli ledig om fem minutter. Dette oppfattet et tysk ektepar som langt fra var ferdige med å spise. De sa jeg kunne sitte hos dem. De var veldig hyggelige. Hun kunne dessverre ikke engelsk, men det kunne han. Etter hvert kom Bibbi & co. Den tyske damen ble skuffet når ikke Nora slo seg ned på fanget mitt, fordi hun synes hun var så søt.

Etter frokost fant vi hotellets ”barnehave” med tilhørende barne-basseng og trampoline. Her slo vi oss ned litt.

Så tok jeg meg en tur over gaten og tok ut penger i minibanken. Når jeg kom tilbake var de andre fremdeles ved barnehaven. Vi fant tre ”dårlig plasserte” solsenger ved bassenget, etter at Johan hadde skaffet Nikoline noe gratis brus fra barnekafeen som var oppe et par timer hver formiddag.
Bibbi og Nikoline tilbrakte mye tid i bassenget mens Nora tok seg en lur.
Jeg gikk til ”supermarkede” og provianterte litt cola etc. Var også innom hotellets frisør og spurte hva de skulle ha for å farge håret mitt.
Da jeg kom tilbake til hotellet, foreslo jeg at vi skulle dra inn til byen for å spise lunsj. Dette ble godkjent. Etter å ha vært innom rommene for å skifte klær gikk vi og fant en drosje som tok oss til byen for 30 Ep. (Det var det vi hadde i smått).
Taxi-sjåføren snakket uavbrutt i mobil fra vi satt oss inn i bilen til vi var fremme i byen. Først foreslo han en restaurant som lå litt øde til. (Vi hadde spurt om en billig god restaurant) Vi ba ham kjøre oss litt nærmere sentrum. Han fant en i tverrgate til hovedgaten hvor han pekte på mange gode restauranter.

Vi gikk litt til. Jeg var innom en krydder-butikk og kjøpte safran. Pernille og Johan traff en araber som snakket norsk. Han hadde hatt en kone fra Hadeland. Pernille var egentlig klar for mer pruting, men vi tok en drosje tilbake til hotellet.
Nikoline og jeg tok en tur til Ving-kontoret fordi jeg skulle kjøpe en billett til snorkel-tur. På Vingkontoret var det kø, så vi måtte vente litt. Da det ble vår tur satt vi oss ned på hver vår stol rett ovenfor Ving-verten. Nikoline la albuene og hendene på bordet og hodet hvilende på hendene. Ving-verten gjorde akkurat det samme. Nikoline forandret litt på stillingen, og Vingverten gjorde nøyaktig det samme som henne. Slik fortsatte de, hele tiden mens han snakket med meg på en sakelig måte. Han spurte til slutt om jeg oppfattet hva han sa, jeg svart ja, men sannheten var at jeg ikke hadde hørt et ord av hva han prøvde og fortelle meg fordi jeg bare holdt på le meg i hjel. Nikoline tødde i alle fall opp, det var første gang hun ikke var tilbakeholden første gang hun møtte noen. Det endte med at de ”skrek” til hverandre.
Tilbake på hotellet spiste vi nok en middag, dog ikke så mye. Nora fikk et eple til dessert og var veldig fornøyd.
Vi stilte opp til ”barne-showet” klokken 19.30, men det var ikke noe i kveld.
Vi kledde Nora om for natten og spaserte, slik at hun sovnet i vognen. Nikoline, Johan og Bibbi var innom Hard Rock Kafé for å titte hvordan det var der.

Så det endte med at når vi kom tilbake til hotellet var det Nikoline som sov i vognen og Nora som var lys våken. (Vi pusser Nikolines tenner i morgen)
På verandaen kl 23 ca
Jeg har skjenket meg et glass rødvin. (Rest av flasken vi drakk til middag.) Nytt fra kelner-mafia-fronten: Når jeg hadde vært på Ving-kontoret i går for å fortelle at vi hadde fått nytt rom, fortalte jeg også om episoden med kelneren som hadde prøvd å lure oss. Jeg hadde foreslått at jeg skulle prøve å finne ut hva kelneren het, de ville gjerne vite navnet hans. Vi hadde han til middag i dag også. Regningen kom på det samme i dag. 124 Ep. Jeg ga ham to hundresedler, og ba om å få igjen 70. Først ba han meg vente, - lot regnings-mappen bli liggende på bordet med pengene i. Så skulle vi gå, og ba nok en gang om vekslepenger. Jeg ba de andre gå i forveien mens jeg ventet. Etter nok en gang å ha purret, tok han regningsmappen og kom tilbake med de to hundrelappene på den ene siden av regningen og noen små sedler han kunne gi meg. Da sa jeg at jeg kunne prøve å skrape sammen nok til regningen. Jeg fant 125 i smått, og sa at det ble bare 1 på ham. Jeg spurte om en kopi av regningen. Han skrev KÆSS på skrått over den, og jeg fikk en kopi og en pundmynt slengt på bordet.

Søndag 30. november
Litt over kl. 8
Holder på å tappe badevann, derfor har jeg meget god tid til å skrive. Det kommer bare en tynn stråle med vann. Hver dag jeg våkner har jeg vondt i hodet. Det kjennes som om jeg har ligget med hodet på en murstein. Noe som ikke er så langt fra sannheten. Hodputen er så hard som en sten. Fra nå av skal jeg ha med meg pute i tillegg til dynen når jeg reiser.

En ”katastrofe” hendte i dag tidlig. Bibbi kom inn med jentene til meg i dag tidlig og vi gikk på Marrakech for å spise frokost. I dag var det veldig fullt der, så vi måtte vente ganske lenge på et bord i solen. Johan kom etter hvert, og når vi hadde gått derfra savnet vi den siste smokken til Nora. Vi gikk opp til apoteket ved hotellet, men de hadde ikke smukk. De andre gikk ned på stranden mens jeg gikk bortover til et annet apotek som lå litt lenger unna. Siden det var søndag, var det foreløpig stengt. På veien kjøpte jeg cola og røyk. (På hotellet har de kun Pepsi) Jeg gikk innom banken og vekslet noen engelske pund som jeg har hatt liggende i pungen i et par år. På stranden begynte Nora og bli veldig trett. ”Pappa hente smukken min!”. Jeg gjorde et mislykket forsøk på å lære henne å suge på totten.  Etter hvert sovet hun etter at Bibbi hadde gått og gått med henne i vognen. Pappa gikk opp til hovedgaten for å se om apoteket var åpent. Han hadde blitt spandert te på av innehaveren av nabobutikken til apoteket, (han kunne litt norsk) mens han ventet på at apoteket åpnet. Når det åpnet, kjøpte Johan de to siste smukkene de hadde.

Etter stranden gikk vi opp i gaten og spaserte den motsatte veien av den vi pleier å gå. Vi spiste lunsj på en kafé midt i gaten. Innehaveren var overbegeistret over at vi ville spise der.

På vei hjem spiste vi lunsj på et ”All-included”-hotell. Jeg drakk et glass rødvin og to glass vann. (Rakk ikke te) Maten var som på vårt hotell. Men med mindre utvalg. Det luktet godt fra grillen, men det eneste jeg fikk derfra var et speed med tre pølsebiter. Den andre retten de bød på var det ikke noe mer igjen av når jeg kom for å forsyne meg.

Vi var hjemme på hotellet igjen klokken tre. Et par timer før jeg hadde trodd, så jeg satt meg i en drosje for å dra til byen for å farge håret. Jeg ba drosje sjåføren finne en frisør for meg i hovedgaten. Han pekte på et smug med noen salgsboder. Når jeg kom inn der spurte jeg en butikk-eier om frisør. Han geleidet meg opp en baktrapp til annen etasje, hvor han introduserte meg for en av to unge gutter som satt utenfor en mørk hårfrisør. Jeg ble bedt inn og budd på kaffe. Jeg sa jeg bare skulle forhøre meg om pris. Han ringte sjefen sin opp på mobilen og han fikk jeg snakke med. Det ville koste 150 Ep og han ville komme i løpet av ti minutter. Jeg skulle bare ta ut farge i mellomtiden. Gutten som var i butikken overtalte meg til å legge en ansiktsmaske for 30 Ep. Han begynte å masere litt krem inn i ansiktet mitt med en finger, før han la på masken. Etter hvert kom den unge frisøren. (Tydeligvis ikke han jeg hadde snakket med i telefonen, fordi han kunne ikke et ord engelsk. –Han minnet litt om Pipsen i utseende, men ikke når det gjaldt snakketøyet.) Håret ble farget og fønt. Like før han var ferdig kom sjefen og to kunder til. To lyse piker som skulle forlenge håret sitt. Han som hadde lagt ansiktsmaske på meg hadde ikke gjort seg helt ferdig når hår-fargingen hadde begynt, og sa han ville fortsette etterpå. Jeg brød meg ikke om det, så når jeg kom ut hadde jeg fremdeles litt rester av ansiktsmasken i ansiktet.
Jeg hadde fått en sms fra de andre om at de var på Hard-Rock-Kafè. Jeg fant en drosje rett utenfor, og han var så foretnings-minded at han tok med seg to piker (damer) til. De var fra Murmansk. Den ene snakket godt engelsk. De var hyggelige.
Bibbi & co var i ferd med å betale når jeg kom til Hard-Rock-Kafè.

Pernille og Johan skippet middagen og lot ungene se ”Barne-tv” for å prøve å legge dem tidlig. Jeg spiste på Marrakech.  Terrassen var full etter at jeg hadde forsynt meg. Et Tyskt ektepar fra Kiev sa jeg kunne sitte hos dem. Han snakket ikke engelsk, men hun gjorde. De kom for to dager siden, og har vært her 8 ganger tidligere. De hadde vært på fest hos noen venner kvelden i forveien til klokken to om natten. Hun hadde Egyptisk sim-kort til mobilen sin og fortalte at på den måten var det mye billigere å ringe, - også til Europa. Bibbi kom innom mens Johan la jentene. Jeg tok med meg resten av rødvinsflasken fra middagen og inntok posisjonen som barnevakt på verandaen til jentene. Jeg stelte ben. Bibbi og Johan tok seg en kvelds-spasertur.

Tirsdag 2. desember
Vi spiste frokost på Marrakech. Nora satt jo ikke helt stille på stolen. Stolen veltet bakover, mens hun falt forover. Benene henne satt fast i stolen, så hun ble liggene med ansiktet på bakken. (Hun hadde heldigvis tatt seg imot med hendene)

Men det så ut som at de som hadde båret henne ut av vannet, kunne brasene. Dette var et stykke unna, så jeg så ikke detaljene. Etter en stund prøvde de å reise henne, men hun datt bare forover. De la henne ned igjen. Jeg spurte en strand-kelner som kom forbi om de hadde ringt etter lege. Noe han bekreftet at de hadde gjort. Plutselig gikk alle fra henne, liggende med hodet høyt. Jeg som ikke kan la være å bry meg, gikk bort til henne og la ned hode-delen av solsengen. Det viste seg at hun var helt kjempefull. Jeg hadde vekket henne. Nå ville hun igjen ut i vannet. Men jeg fikk roet henne igjen så hun sovnet på nytt. Hun var russisk.
Vi tok drosje til byen. Vi spiste på en dårlig dyr kafé, med meny på norsk.
Vi trasket i byen. Prøvde og finne en vinopptrekker. Jeg gikk inn på et apotek (der pleide de og kunne snakke engelsk) og spurte hvor jeg kunne finne en. I bok-butikken hadde de. Fant denne (det var mer som en suverni butikk), og de skulle ha 50 Ep for en simpel i plastikk. Da jeg bare ikke fikk prutet den ned til 30 Ep, lot jeg være å kjøpe den. I neste butikk, hadde de ikke, men skulle skaffe en. Etter en stund kom butikk-medarbeidern løpene med den samme plastikk-opptrekkeren og skulle ha 60 Ep for den. Da bare gikk jeg.

Om kvelden var Nikoline sammen med meg alene på verandaen min, mens Pernille og Johan la Nora. Nikoline tegnet og KLIPPET i boken sin. (Det er ikke mye igjen av den)

Onsdag 3. desember
Siste hele dag av ferien.

Etterpå drakk vi te og øl på strandkafeen mens Nora sov.

Vi stoppet hos massørene på stranden, og Pernille bestilte massasje til neste morgen.
Nikoline fant en sklie.

Den siste kvelden spiste vi på den samme restauranten vi hadde spist på den første kvelden.

Torsdag 4. desember.
Avreisedag. Bursdag.

Etter frokost på Marrakech, -Johan, Nikoline, Nora og jeg, Pernille var og tok massasje- Ble vi enige om at jeg skulle passe barn, mens Johan pakket. Med jentene rundt meg får jeg ikke gjort noe annet enn og passe dem. En portier banket på døren og lurte på om han kunne bære koffert. Jeg fortalte han at jeg trengte litt mer tid, og at han skulle komme tilbake senere. Så kom Pernille og overtok jentene. Jeg begynte å pakke i turbofart, og portieren kom tilbake. Det er ikke så lett og pakke når en står og tripper med foten. Han sa etter hvert at han kom tilbake om fem minutter. Når jeg hadde zippet igjen kofferten, tok jeg den med meg og løp ut. To busser ventet utenfor. Gikk først inn i den ene og ropte på Bibbi, de var ikke om bord. Så prøvde jeg i den andre, ikke der heller. Så kom Pernille og sa at de ikke var ferdige ennu. Jeg fortalte reiselederen at vi måtte ta drosje. Han ble ikke så bli, fordi de hadde løftet min koffert inn i bagasjerommet allerede.

Vi måtte ha to drosjer.

Det endte med at jeg fikk gå ut igjen av sikkerhetskontrollen og fikk vekslet norske penger til Ep. Det var langt og gå og jeg måtte ved første hinder legge igjen billetten og i neste passet.
Vi spiste noen hamburgere som ikke bekom meg i hele tatt og drakk vann. Plutselig lyste BORDING og at vårt fly skulle gå om fem minutter øverst på tavlen. Vi fikk fart på oss og løp! Ved utgangen ble vi pussjet om bord i to busser. Bussene satte seg i bevegelse og begynte en sightsing rundt på flyplassen, fra fly til fly. Det viste seg at vårt fly ikke hadde ankommet ennu. Vi ble plasser i en transitthall.  Her ble vi i over to timer. Uten vått eller tørt. (Det var varmt og mange var tørste) Jeg røkte på do sammen med flere røykere. (Måtte betale vakten for det.)

Nikoline og Nora sov på fanget til Bibbi mesteparten av flyture.

På flyet fikk vi en flaske vann i erstatning for tiden vi hadde måtte vente.

Pipsen hentet oss på Gardermoen, fikk stablet både bagasje og oss inn i bilen. Jeg fikk en kjempefin rosebukett og presang fra ham og Andreas.
Vi var i U69 litt over klokken ett om natten. Jeg var gjenforent med min egen pute!

Jeg hadde falt for Egypt, mye p.g.a. avstanden. Så fint klima i november bare 5 timer unna!
Men reisen hadde tatt 14 timer fra hotellet til vi var hjemme. Nedover hadde det gått litt kjappere, bare 12 timer. Andre jeg har snakket med har også fortalt at på Egyptiske flyplasser hersker det kaos. Synd!