Thailand februar 2013 Kari, Tone

Forsiden
Cv
Dyreliv
Oppussing
Meninger
Historie
Slektshistorie
Reiseliv
Reiseliv side 2

Reisedokumentar

Thailand - Cambodia, Kari og Tone

30. Januar - 16. Februar 2013

Dette er første gang jeg begynner å lage en reise "skildring" før turen er en realitet.
Nedenfor til venstre kan du se hva jeg skrev før vi reiste

12. september 2012 Kari og jeg planlegger tur til Tailand januar/februar 2013 P.g.a. at hun ble klein i sommerferien i år (2012), fikk hun to ukers sykemelding som skal overføres til "ikke-ferie tid". I dag ringte hun meg og fortalte at disse to ukene kunne bli overført til neste år. – Vi skal tilbringe to uker i Østen! Kl 11 fredag den 19. oktober 2012 møtes vi for å gå på reisebyrå på CC-Vest. Ikke særlig hjelp å få. (Hun kunne ikke så mye om Tailand som vi håpet.) Vi kjøpte kart og bøker om Tailand. Så gikk vi først hjem til Kari, (Kari serverte lunch) Vi prøver å bestille fylbilletter tur/retur Bangkok. Pc hennes streiker fordi hun har glemt ledningen til den på skolen. Vi går hjem til meg. Vi fikk billetter for 6000,- kr hver. Bilettene i box! 9. desember 2012. Til bursdagen min fikk jeg ipad som jeg skal ha med på turen. Jeg har planer om å sende "hjem" ( - til min hotmail) daglige (ca?) rapporter fra turen. I dag fant jeg også et intresant hotel, billig og bra tror jeg på internett. Ved hjelp av "Turen går til Thailand". 13. desember I dag har Kari og jeg hatt "reisemøte". Vi har blitt litt enige om tidsplan for hvor vi skal tilbringe tiden. (Ca 2 dager i Bangkok, underkant av en uke i Kambodsja, og overkant av en uke på østkanten av sørdelen av Thailand. (Inkludert de øyene som ligger inni "Thailandsbukten") (Kanskje blir det ikke slik, men dette sees ut som en fin "disposisjon" for vår ferietid.) I dag har jeg lest litt om Pol Pot, - på Wikipenia. (En av stedene i Kambodsja hvor han hadde betydning, som vi har tenk å besøke. (Dødsmarkene)) I dag har vi bestilt overnatting på Atlanta hotel i Bangkok. I dag, fredag 4. Januar, har Kari og jeg kjøpt visa til Kambodsja. Kari kom ved 12-tiden, og vi fiklet oss gjennom nett-siden, og fikk det til. 25. januar Kari har bestilt hotel i Kambotsia mens jeg var på Kapp Verde. Et av dem var med badekar til meg! Supert! Vi prøvde å bestille fly fra Bangkok til Kambotsia i dag, men fikk det ikke 100% til. Vi har reservasjon på biletter i 24 timer. Vi venter til de timene er over og gjør et nytt forsøk.	En typisk Tuk Tuk
	En typisk fugl

Dette ble vår endelige reiserute:

1) Bangkok
fra torsdag den 31. januar.
Derfra tok fly til
2) Siem Reap
i Cambodia
lørdag den 2. februar.
Fra Siem Reap tok vi båt til
3) Phnom Penh
- Cambodias hovedstad
mandag den 4.,
derfra fløy vi til øya
4) Koh Samui
onsdag den 6.
Dagen etter tok vi ferge til
5) Koh Tao
Hvor vi ble til tirsdag den 12.
Da vi tok båt til
6) Chumphon,
og videre med buss til
7) HuaHin.
15. februar var den siste dagen av ferien.
Jeg var innom
8) Samut Sakhop,
mens Kari dro rett til Bangkok
hvor vi møttes på flyplassen.

Siden vi har en hel del notater og MASSE bilder, vil jeg ta for meg dag for dag.

Onsdag,30. Januar 2013, på vei til Bangkok

Reiseplan: Flyet letter kl 15. Da er kl 17 i Doha (Qatars hovedstad, hvor vi skal mellomlande). Dit kommer vi kl 23.25.
Dvs vi skal i første omgang tilbringe 6 timer og 25 minutter i fly.
Vi drar videre fra Doha kl 0.20. Da er kl 4.20 i Bangkok. Vi lander i Bangkok 11.35
Dvs at vi i denne omgangen sitte i fly i 7 timer og 15 minutter.
Tilsaman blir dette 13 timer og 40 min.

På Gardermoen:


Tone	Kari	Vi fant fjernkontrollen til slutt

Jeg ble kroppsvisitert på gardermoen

Kari:
Kl ca halv 2, på Gardermoen.
Vi hentet Tone i Ullevålsveien og Jan satte oss av halv 1.
Vi sjekket inn på Qatar airway og heldigvis går bagasjen rett til Bangkok. Vi skifter nemlig fly i Doha, Qatar.
Drikker kaffe og koser oss og venter i det lengst med å gå gjennom sikkerhetskontrollen. Så kan Tone ta seg en røyk:)

Tone:
Kl. 15.28 (17.28) om bord i flyet.
Kjempefint fly! Med god service og god plass. Setene kan legges ned, ulltepper, pute og øretelefoner til alle. 8 seter i bredden. Betjeningen er stadig hos oss fordi vi stadig kommer nær knappen som tilkaller dem. Vi holder på å finne ut hvordan skjermene (vi har vær vår) virker.
En skrått bak oss fortalt oss hvordan vi skulle få tak i fjernkontrollen.
Kl 16.18 samme sted. Kari leser meny, så jeg får finne på noe annet, i pausen fra filmen om Abbraham Lincon. Den er ikke så fin som jeg trodde, alt for mye vold. Det er mulig jeg sovner, hvis filmen kommer tilbake.

På flyplassen i Doha (Qatar) Lokal tid: ca midnatt. (Kl er ca 22 hjemme)

Røykerommet på flyplassen var helt forferdelig.
Et bittelite rom, som alle som røykte måtte gå inn på. Og flyplassen var IKKE liten.
Vi måtte kjøre buss en "evighet" for å komme til transitthallen.

Torsdag, 31/2-2013. Til Bangkok

Noen førsteinntrykk fra Bangkok

Vi tok drosje til Atlanta Hotel
Bilder fra svømmebassengområde:

Intrykk fra backpackergaten, Koh San.

Vi var sultne så vi fant et sted å spise lunch på

Vi prøvde oss på stekt skorpion.

Foruten skorpionen, (som både Kari og jeg spiste litt av halen til!)
spiste jeg frityrstekte reker, og Kari spidd-stekt kylling i peanøtt-saus.
Vi bestilte også hvitløksbrød.
Det ble jo litt for mye.
Måltidet smagte godt!

Nederst i gaten oppdaget Kari
et massasje-sted!

Etter backpackergaten beveget vi oss mot elven. Kari oppdaget et tempel.

Etter The Gran Palace (Kongepalasset) fant vi en "port" i murveggen, og kom til et strøk med masse kafeer, helt annerledes enn backpackergaten

Vi gikk videre ned mot elven. Vi kom forbi et sted hvor man kunne ha benene i et akvarium med doktorfisker.
Dette måtte vi prøve!


Kari synes det kilte forferdelig		Jeg var mest populær. Se hvor rolig jeg var!

Vi gikk videre og kom til elven


			Her var det organisert trim

Vi begynte å bli litt sultne igjen, og beveget oss oppover i byen. Vi valgte det stedet hvor vi var kommet gjennom "porten" etter tempelet. Her fikk vi sitte på bordet til en ung svenske som var sammen med noen. Han fortalte hvor lite han betalte for et rom i Bangkok. Han hadde vært på reise en del måneder, og hadde "nesten glemt å snakke svensk"

Kari
Kl 20.25. Etter å ha fått ferskpresset mangojuice ved bassenget, var endelig rommene ferdige. Vi gadd ikke pakke ut - bare dro ut i "Bombay" ha, ha - av en eller annen grunn kaller jeg Bangkok det. Kjempeflott runde - først taxi (taxi-meter) til backpackergaten,
Koh San. Masse folk - særlig unge. Mat ble stort sett laget langs hele gaten og folk gikk rundt mens de spiste. Vi satte oss ned rett ved gaten. I tillegg til varm lunsj, kjøpte vi en frityrstekt skorpion. Vi tok bare en liten bit hver. Kjøpte kjoler med elefanter til barnebarna og gikk til elvebredden. Nytt kjempekoselig strøk. Vi betalte 100 Bath for et kvarter med fiskesuging! Tone holdt ut hele tiden mens jeg, orket bare noen sekunder. Det var ekkelt med de slimete dyrene som sugde seg fast i horder. Spiste kvelds med Singha, som måtte kjøpes i restauranten over gaten. Sånt er helt ok her nede. Taxi hjem tok laaang tid. Vi fikk plastflasker i restauranten her og nå sitter vi ned på balkongen til Tone og drikker medbrakt rødvin fra Gardermoen.

Fredag 1/2-2013, i Bangkok

Tone
kl 10.15. Sitter ved bassenget og drikker te/kaffe. Kari har nesten ikke sovet i natt. Vi la oss sent i går, - vi satt på verandaen min til over halv ett. Nå har vi spist frokost på hotellet.

Etter frokost dro vi til kongepalasset:

Bildet til høyre er tatt utenfor kongepalasset.
(Hvite elefanter er hellige i Thailand og er kongens eiendom)

Ved inngangen, (den andre, -drosjen hadde først satt oss av ved en feil inngang. Han som sto i porten der sa at måtte komme tilbake senere, og at vi i mellomtiden kunne gå over gaten til noen salgsboder. - sikkert "en bror" som eide dem) - ble vi henvist til et sted vi kunne leie klær, vi var ikke kledd anstendig nok.
En hyggelig guide tok oss til siden og spurte oss om vi var intresert i hennes tjenester. Det var vi. Vi fikk låne klær av henne.

Vi tok en haug med bilder, her er et lite utvalg:


Skoene måtte settes igjen utenfor når vi skulle innomdørs	En kjempelang vegg med en historie fremstilt i et maleri	Vi dynket oss med lotusblomster som lå i vann	Vår søte guide

Vår guides kontakt, kunne tilby oss en tur på elven.
Vi spurte om vi kunne spise lunch
på båten,
- ikke noe problem.

Her er han til høyre:

Han spaserte oss ned til elven, gjennom et "marked", - masse boder under parasoller, hvor vi kjøpte take-away-mat og drikke.
Han kjente selvfølgelig de i den boden han anbefalte oss og handle i.
Bildet til høyre: her gir han båtføreren instrukser.

Lunchen smakte fortreffelig! Ris og en slaks kjøttgryte-rett, og cola til meg.

Disse dyrene så vi en del av. (Det er ikke krokodiller)

Bildet til høyre:
Her står noen piker fra en skoleklasse og mater fisk.

Bildene under:
Dette er det nærmeste vi kom et "floating marked"
Vi handlet solhatter/vifter og drikke til vår kaptein.

	Etter båtturen gikk vi til "Den sovende Budda". Av med sko og på med klær igjen. "Den sovende Budda" var veldig stor og opptok det meste av rommet den sov i. Så var det Tuk-tuk til China-town

I China-town var vi innom noen boder, men ble der ikke så lenge. Vi ville "hjem til gaten vår"

Vi slo oss ned på vår resturant i backpackergaten, hvor Wi-fien virket.

Kari rapporterte til Facebook:

Kari
Vi sitter nå i backpackerstreeten og har spist en apetizer og en øl/cola. Har hatt en fantastisk formiddag. Tok taximetertaxi fra hovedgaten fordi taxiene utenfor hotellet er 3 ganger så dyre. Selv med gnagsår og forskjellige ømminger i føttene:) Dro til Gran Palace, kongepalasset. Fikk tak i privat guide, en liten, eldre dame som var kjempeflink. Hun guidet oss gjennom Thailands historie. Kongen og dronningen er over 80 år og ligger på sykehus på andre året. Ingen tror han kommer tilbake til hjemmet. Som for øvrig ikke er hovedpalasset, det er et som ligger 4 mil utenfor byen. Palassområdet var svært med templer og hus fra Rama den 1. tid (1100 tallet) de var bygget i både Laos stil, thai stil og kambodsa stil og det var elementer av både hinduismen og buddhismen. Gull og glitter og jade, sølv og... edle stener. Guiden hadde sosial kontakt med en hyggelig fyr som ledet oss gjennom et kjempestort matmarked. Her kjøpte vi vann og mat. Så førte han oss til kaia og vi hyret en longtailbåt med sjåfør helt for oss selv i en og en halv time. Kjørte en rundtur på 1.5 timer og så virkelig det gamle Thailand. Hus på påler - noen falleferdige så de datt uti elven - andre nyoppusset med flotte hager. Handlet av en gammel dame i kano: hatter/vifter og Buddha og brus til båtføreren. Spiste maten med nydelig utsikt, sol og vind. Herlig! Deretter gikk vi bort til "sovende Buddha" og mere gull og glitter. Pagoder og små og store templer. Og en liggende Buddha like lang som et tog. Så tuk-tuk til chinatown. Her var det bare kinesere og oss og masse eksos og vond lukt. Tok ny tuk- tuk til hjem gaten vår - backpackerstreeten. Og her er vi:). Nå skal jeg massene bena, tone ser på livet.


Kari på plass i sitt første behandlings-stol	Utsikt til backpackerstreeten fra resturanten vi spiste på i 2. etg	Cæsar-salat	Den norske sjø-manns-kirke serverte vafler

Da vi kom hjem slo vi oss ned i hotellets have. Vi hadde besøk av en salamander i taket.

Tone
Kl. 22.15 på verandaen
Kari tok benmassasje og jeg pedikyr. Vi var kjempefornøyd begge to. Kari våknet - etter å ha vært kjempetrett. (Hun har ikke hatt mange timer med ordentlig søvn fra vi dro fra Oslo) Etterpå vandret vi litt i back-pakker- gaten og fant en restaurant som Kari hadde sett seg ut mens vi spiste sist. - en restaurant på en terrasse Vis-a-vis det stedet vi spiste lunch. Vi spiste Caesar-salat og to glass rødvin hver. ( - og vann +) Når vi skulle finne en taxi-meter for å dra til hotellet, overhørte jeg en norsktalende som hadde en "bod". Jeg snudde meg fordi det var litt rart. Det var den norske sjømannskirken i Pattaya, som var der hver fredag, for "å fange opp" - advare – forebygge stoffmisbruk m. m. overfor norsk ungdom. (Dvs. Vi var deres målgruppe!!) Vi snakket med dem en god stund. (Vi fikk vafler) Så tok vi en taxi-taksameter hjem. Jeg tror i ettertid at takstameteret hans ikke virket.
( - Jeg har jo blitt så god på å ikke bli snytt av drosjer uten taksameter, som vil forhåndsavtale priser - Vi betalte mer enn 3 ganger beløpet for disse.) Han kunne ikke engelsk. Han spurte hvor vi skulle, og vi rakte ham utskriften med navn og adresse på hotellet vårt. Han sa han skulle ha 300 bath for å kjøre oss dit. Jeg pekte på testamenterte og han sa nei nei på en måte. Vi skulle til å gå ut av taxien, men han spurte hva vi pleide å betale. Vi sa mindre enn 100. Han foreslo 200, vi sa nei. Jeg ville gå ut, men Kari spurte hvor mye han skulle ha; 150. Ok, vi tok ham. Han hadde ikke peiling hvor han skulle kjøre oss, men brukte telefonen. Vi kom trygt til hotellet. Vi prøvde og si tusen takk på tai. Han var som alle her, veldig blid!
I hotellets restaurant, kjøpte vi en flaske rødvin, som vi tok med oss til bassenget, - haven.
Har bestilt vekking i morgen kl 7.15.
En fantastisk sommerdag med masse opplevelser. Kambodsja venter i morgen!
Har satt batteriet til kameraet mitt til lading. - det sluttet å virke i dag. - har tatt masse bilder bl. a. på The Gran Palace i dag. (Bare tull, - men guiden vår ble begeistret fordi vi var så interessert. (Hun var 64 år og hun fulgte oss til et sted hvor jeg kunne få en røyk, - til colaen)
Kl er 22.55 og jeg drikker bare opp vinglasset mitt og legger meg.
Har pusset tenner og pakker gjør jeg i morgen. (Slenger bare alt ned i kofferten - kan jo ikke pakke dynen i kveld) Litt mye rødvin, siden Kari ikke kom på en night-cup. Men ... men
Ps. Når jeg hadde fått stelt ben i dag, - og fått neglelakk på føttene, var jeg bekymret for at neglelakken ikke skulle tørke før jeg tok på meg "de herlige skoene mine" , så jeg spurte Kari om hun kunne skaffe meg et par "mellom-tærne-plast-sko". Det gjorde hun!

Lørdag, 2. februar 2013 i Bangkok og Siam Riep

Tone
kl 5.50, på verandaen. Det er mørkt, men byen har begynt å røre på seg, i allefall hører jeg masse biltrafikk.
Vi har bestilt vekking til kl. 7.15 og hvis jeg sovner igjen før det, kommer jeg ikke til å bli begeistret for vekkingen, så jeg tror ikke jeg vil legge meg igjen. Jeg har satt på aircondition, slik at det blir litt kaldere på rommet mitt.

Jeg har laget meg te som jeg drikker på verandaen på Atlanta hotel.

Vi tar Bangkok Airways
fra Storbyen Bangkok kl. 11.35
og lander i Siem Reap i Cambodia
kl 12.35

Fra flyet virket det som at Cambodia ikke hadde mange veier som var asfaltert.
Det var også masse dyrket mark, men ikke bebyggelse tilhørende jordene.

Vi hadde kjøpt Visa til Cambodia på nettet før vi dro hjemmenifra, så vi slapp å stå i kø i tollen.


Vi tok ut lokale penger på flyplassen. Vi laget litt kø fordi de ikke fikk mitt ene kort til å virke.	Vi fant en drosje utenfor. Han prøvde alt han kunne og selge oss tur til templene.	Inntrykk på vei til hotellet.

Kari hadde kjøpt hotellrom på Soria Moria hotel som lå sentralt i byen. Thomas fra Tønsberg hadde startet hotellet med sin kone. Nå eier de som jobber her 51% av aksjene. Vi var lunch-sultene og spiste på hotellets tak-kafe, før vi gikk opp i sentrum som lå et "stenkast" derfra. Det vil si, til høyre, så til venstre, over en bro og litt til venstre igjen.

Når vi kom over broen, gikk vi rett frem, og havnet på et buddhistisk kloster. Jeg ble tilsnakket fordi jeg røykte og
vi ble tilsnakket fordi vi ikke var kledd nok.
Kari spurte hvorfor flagg hang på halv stang, og det var fordi kongen var død. Når vi spurte når han hadde dødd fikk vi til svar yesterday.
Vi fikk vite senere at han hadde dødd i november. De var ikke så gode i engelsk, men alle sa ja, når vi spurte om de kunne.

Vi kom oss ut derfra og fant "The old marked"

Bilder fra omgivelsene til "The old marked"

Bilder fra "The old marked" som besto av et helt kvartal av boder. Jeg kjøpte en hvit kjole, og Kari en bluse.

Etter all traskingen ble det behov for en forfriskning


Her sitter vi på en kafe like ved "The old Marked" På bildet til høyre er et av hjørnene.

Vi fant en drosje som kjørte oss på en liten sightsing.

Han satte oss av i "massasjegaten", siden Kari hadde blitt avhengig av massasje. Hun måtte ha sin daglige dose.
Jeg prøvde også fotmasasje for første gang, etter å ha spiste et spidd med litt stekt kjøtt.

Så måtte vi ha middag. Kari hadde sett seg ut en resturant.

Tone
Nå sitter vi på restaurant og spiser. Har akkurat kommet fra legg-massasje som Kari er blitt HELT avhengig av. Vi har det helt skjønt! Masse inntrykk, og Asia er spennende. Kari overtar etterhvert å fortelle fordi hun er flinkere til å skrive enn meg. (Spesielt stedsnavn)

Resturanten
vi var på
hadde
internett.

Kari
Whats-up melding til Berit.
Vi skal flytte til Bangkok! Elsker den byen!! Og så skal vi flytte til Kambodsja Berit. - det er helt fantastisk her. Tone og jeg har nettopp kjørt tuk-tuk i gamlebyen i Siem Reap. Og tatt fot og legg massasje. Kr 17 for begge to i en halvtime. Nå spiser vi Khmer mat. Og får ikke nydt det rålekre hotellet vårt. - som for øvrig er bygget opp an et norsk ektepar som er idealistiske - luksusen vår der koster 150 Kr for et digert dobbelt rom. Et hver! Men vi surrer rundt i the old marked og hviler ikke. Nyter hvert sekund. I morgen skal vi opp kl 5 gir å være i Angkor Wat kl 6 for å være inni jungelen og templer ved sol oppgang. Berit, nå skal jeg spare alt jeg kan og dra hit i 2014. Og ennå har vi masse igjen. Fortsettelse følger. Klem fra oss to

En portugisisk pike bommet en røyk av meg på resturanten. Når jeg tok min etter-maten-røyk, spurte jeg om hun ville ha en til. Vi kom i prat med henne. Hun jobbet som frivillig.
På vei hjem kjøpte Kari elektrolytter på apoteket. Vi gikk opp på takterrassen når vi kom til hotellet. Kari tok en Brandy og jeg ville ha rødvin. Måtte hente min egen flaske fordi de ikke hadde mere rødvin. Spanderte også et glass på en eldre herre fra Calefornia?? Han var sammen med en venninne (kjæreste??) på 89 år. Satt og pratet med dem en stund.

Søndag 3. februar 2013 i Siam Riep

Tempelbyen Angkor Wat
Jeg sto opp kl 4.15 når Kari vekket meg. Laget meg en kopp te og listet meg ned til resepsjonen og vekket nattevakten som hadde slengt seg ned i sofaen, sovnet og glemt å vekke oss. Jeg drakk te og tok en røyk på trappen forand hotellet.
Vi fikk matpakker og dro av sted til tempelbyene kl 5 fra hotellet.
Vi hadde bestilt Tuk-tuk og guide for turen til templene. Guiden het Jang

Før vi fikk kjøre inn på tempelområdene måtte vi kjøpe billetter. Alvorlige saker, vi ble fotografert og fikk bilde på identifikasjons-dokumentet

Vi ble plassert på en ute-"resturant" for å spise matpakkene våre. Jeg var ikke overbegeistret for min, så jeg bestilte en sandwich.
(Den var litt fet - klissete)
Så beveget "alle" seg bort til den lille "innsjøen" forand tempelet og ventet på øyeblikket alle hadde stått opp så tidlig for å oppleve;
Soloppgangen.

Vår guide sa han holdt på å le seg ihjel over betjeningen på "resturanten"; de kunne hverken lese eller skrive, allikevel gikk de rundt med penn og papir og latet som de noterte hva de forskjellige gjestene bestillte. De bare rotet, og glemte hva de forskjellige skulle ha.

Mine bilder av soloppgangen (Fra resturanten):


Og noen av Karis:

Dette er Cambodias mest kjente motiv.

Flere av mine bilder:




Og flere av Karis bilder:

Klosteret var under renovasjon

Trappen opp var så bratt fordi det skulle være vanskelig for fiender og komme opp til Kongen??

Så dro vi videre til neste tempel: Bayon - Angkor Thom

Noen av Karis bilder fra dette tempelet. (Jeg tok en pause ved Tuk-tuken)

Og så til neste tempel, Ta Prohm:
I dette tempelet ble det en gang tatt opp en Hollywood-film: Tomb Raider

		Dette tempelet var det fineste, syntes vi. Svære gamle trær med røtter som digre slanger, vokste gjennom templene. Alle veggene hadde små hull - på størrelse med en 20 kr mynt. Disse var fylt med edelstener - diamanter, smaragder, rubiner og safirer. Vi så dessverre ikke noe til disse. Templene er plyndret gjennom mange års vanstyre. Og visstnok fortsetter plynderiet.

Kari
Templene:
Opp kl 4. Hadde bestilt vekking, men resepsjonisten hadde sovnet på sofaen i resepsjonen. Glad jeg hadde på vekkerklokken og fikk banket på hos Tone. Vi sladret IKKE på ham:) fikk medbrakt frokost. Kjørte tuk tuk med guiden Jang til første stopp, som var å kjøpe billetter. De kostet 20 dollar. Videre i kø med mange andre. Kjørte til første tempel : Angkor Wat! Stort, vakkert med masse historie. Hver konge bygget nye templer - husker ikke hvem som bygget hva. Så soloppgangen der etter frokosten og kjørt videre til neste Tempelby: Bayon - Angkor Thom. Der slappet Tone av i tuk tuken, mens guiden og jeg klatret. Fikk tatt bilder av et barne-danse-ensemble i nasjonaldrakter. De viste meg enkelte arm bevegelser, og jeg skjønner at kambodsjansk folkedans ikke er bare-bare. Så til siste stopp: Bayon - Angkor Thom. Det var varmt. Hjem til lunsj på takterrassen, en dusj og svømming i bassenget. Kan ikke bedre ha det:)

Tone
kl 12.11 ved bassenget
Når vi kom hjem spiste vi på takterrassen og skulle stelle oss litt. Kun kaldt vann,
så det ble ikke noe bad på meg. Kari har svømt litt her, men hun synes det er for varmt til å sole seg.

Det var dumt at jeg ga opp dette badet, dette var det eneste badekaret jeg hadde tilgang til under hele ferien.
Jeg tror i etterkant at jeg hadde skrudd kranen feil vei, når jeg prøvde å tappe varmt vann.

Vi spiste nok en lunch ved " the old marked" jeg fikk en suppe med ?toktok? Og Kari en type biff-gryte med pomkin, dette var på en ganske lokal kafé. Vi hadde gått opp dit fra hotellet.

Bildet til høyre: barn som tigger, eller selge oss noe.

Tone
Kl. 15.49, venter på at Kari blir ferdig med maniquer, ved den samme vi tok benmasjasje i går. Jeg har vert hos "frisør" ikke rennende vann, ikke balsam og hun var ikke flink til å føne (Bare tørket håret med føner)

Vi fant et drikkehull med internett, det satt tre engelske damer ved nabobordet spiste tapas, det så godt ut.

Kari
kl 16.30 på engelske "Lostria"
Da har jeg vært på min første manikyrbehandling! Det første damen gjorde, var å klippe ned tommelneglen på begge sider, og det tenkte jeg var dumt. Derfor sa jeg fra at jeg ikke ville ha det slik. Da ble det litt dårlig stemning. Måtte være veldig blid lenge før hun smilte tilbake. Var vel yrkesstoltheten. Ble ganske fine negler likevel. Vi er litt slitne av at alle vi passerer roper :"Madam, Madam - do You want tuk-tuk eller to buy. I tillegg kommer små barn rundt og skal selge postkort eller armbånd av skrapjern. De er nydelige, men vi kan jo ikke kjøpe av alle......

....Nå skal vi gå en siste runde i Siem Riep og så spise middag på Amok, en restaurant anbefalt i Lonely Planet. I morgen drar vi med båt til Pnom Penh. Blir hentet på hotellet kl 6 så det blir enda en tidlig morgen (kl 4 i dag!) det blir spennende, for kongen skal begraves der. Guiden vår var misunnelig på oss som skulle dit. Er visst ganske mange som likte ham. Fikk masse info om landet og den håpløse og brutale historien her. Landet har kriget med alle naboene og fortsatt ligger det miner utpå landsbygda. Ifølge guiden, har Kambodsja veldig god kontakt med Kina. De pøser penger inn i landet til gjenreisning. Samtidig tømmer de landet for gull, en natur reserve i fjellene. Snakk om hjelp! Mye korrupsjon her, men det merker ikke vi. Vi bare koser oss og nyter landet!

Vi vandret litt til. Vi endte på en "dype-stoler-bar" (-kafé?), ved bar-gaten og tok en flaske muserende! De to eldre fra hotellet som vi hadde truffet på hotellets takterrasse dagen i forveien satt seg ned på bordet ved siden av oss. Kjempekoselig med litt utskeielse!

Vi ble sittende der til det var blitt mørkt, før vi gikk og spiste middag på "Amok"

Den resturanten som var anbefalt av Lonely Planet; God mat!
(Legg merke til at Karis palmeblad rundt maten var stiftet sammen med stifter.)

Etter maten vandret vi hjemover og stoppet på en koselig kafé (- Bizi-) med rutene duker, hvor Kari tok en GT og jeg et glass rødvin. Vi tok en tuktu til en dollar hjem.


		Legg merke til alle salamanderne, veggen var full av dem.

I resepsjonen spurte vi om vi kunne gjøre opp for hotellet i dag, men hun hadde litt problemer med forbinnelsen til minibanken.
Hun skulle kontakte oss før halv elve hvis hun fikk det til før det, hvis ikke gjør vi det i morgen tidlig.
(Da MÅ de vekke oss i morgen som de glemte i dag)
Vi satt litt på takterrassen før vi la oss.

Mandag 4. februar 2013, i Siam Riep og i Pnom Penh

Halvparten av sjøreisen var på den store innsjøen, resten var på elven.

Tone
Kl 06.26 utenfor hotel Soria Moria. Nå har vi ventet i 27 min på transporten som skal ta oss til båten som skal Pnom Penh.

Vi ble hentet i en lastebil-truck, over en halv time for sent, etter at de på hotellet hadde purret på den. Da satt det allerede et par på planet. Og masse bagasje. Vi stoppet 4 ganger til, og plukket opp på 3 av stedene. Bilen ble veldig full, (og ennu var det beregnet at minst en til skulle med!) Han var ikke akkurat en trygg sjåfør som ikke tok tjanser! Han hadde nok forsovet seg.

Da er vi på vei:


Det gikk over "stokk og sten", langs en ikke-asfaltert, (eller iallefall en som bare var asfaltert en liten stripe på midten) Vi holdt på å kræsje med en stor lastebil. Bilder vi tok langs veien:

Når vi ankom fergeleiet, ble vi geleidet til båten. Men det viste seg at vi hadde god tid.


Vi kjøpte litt bananer, ost og bakeverk	Nabo-båtene	Vi venter og venter

Tone
Kl 7.41, på en stillestående båt, som egentlig skulle ha gått kl. 7
Kl. 8.17, nå ble båtens motor slått på.
Kl 8.39, på "åpne havet" vi har kjørt på elven ned til "havet" (den største sjøen i Asia) kapteinen har satt opp dampen (det er en motorbåt- og koffertene vår er i motor-rummet) Farten har gjort slik at passasjerene som sitter på babord side har måttet reist seg opp for å unngå bølger. (Det var egentlig de som satt på vår plass når vi kom ombord) Kari og jeg har kremplasser. Benkene var veldig harde, men jeg var nede å hentet dynen min, så Kari og jeg har vel de beste sitteplassene her. Men det bølger og blåser litt, så det spørs om ikke Kari trekker inn i salongen etterhvert. Vi kjøpte mat av de innfødte. - loff og ost, cola og vann og bananer. Jeg blir her!

Endelig bar det i vei...


Vi tilbragte seks timer på båten. (Pluss den tiden vi hadde ventet på at den skulle gå)

Tone
Kl 12.47, på båten. Nå har jeg ganske tresmak i baken, til tross for at jeg sitter på dyne og pute. Kari er nede i båten, og har vært der en god stund. Montro om hun er sovnet? Vi har for lengst krysset det store vannet og kommet et godt stykke innover "elvene".
(Det store vannet er vel omtrent like langt som "elvene". Jeg har stått litt i solen. Folk begynner å bli litt rastløse, - reiser seg opp og strekker litt på seg, og bytter sitteplass, i den grad det lar seg gjøre. Vi har møtt to store båter med flere etasjer. (Krusbåter?) den ene så ganske luksuriøs ut. Her er det en chinesisk familie. En pike på ca 7-8 år og foreldre. Alle er opptatt med datteren i familien, hun holder seg til sin far. Det er ikke rart at chinesiske barn blir bortskjemte, når det er så få barn i familien. Nå var akkurat Kari her en tur.
Benene min har hovnet opp.

Dynen min ble våt, men fikk tørket den i løpet av turen. (Vind og varme)
Etter å ha kjørt ca 3 timer på åpent hav, møter vi sivilisasjonen igjen:

Vi er slitene og sultene når vi ankommer Phom Penh. Kari vil gjerne finne hotelet vårt, mens jeg har mest lyst til å gå og spise først. Vi blir overfalt av tuk-tuk-sjofører som vil kjøre oss og bærere som vil bære koffert. Det endte med at en bar min koffert, og en tuk-tuk-sjofører bar kari sin kufferet. Dyr affære; min bærer skulle ha 1 dollar, og tuk-tuk-sjoføren skulle ha 10 dollar for bæring av Karis koffert og turen, som var VELDIG kort. (For oss er ikke dette så mye penger, men i fohold til kostnadsnivået i Combodiga var det dyrt)
Kongen skulle kremeres her samme kveld, og det var sperringer med politi overalt.
Ved den første sperringen vi kom til, (etter at vi bare hadde kjørt et parhundre meter) sa sjoføren at vi fikk gå resen av veien. Vi ba ham om å spørre politiet om vi fikk komme gjennom, men han ville ikke spørre. Kari gjorde det, og etter litt tviling åpnet de for oss.
Ved neste sperring, var det visst ikke langt igjen, så vi gikk med på å gå. Et stykke oppe i veien så jeg et hotel, jeg tenkte det kunne være og spurte om det het Silver River. Ja det gjorde det, og hadde aircondicion. Jeg spurte om de kunne engelsk. Ja. Jeg sa vi hadde betalt for to rum. Da het det plutselig ikke Silver River lenger. (Kari visste at det ikke var her vi skulle, fordi tuk-tuk-sjoføren hadde sagt at det var opp denne veien og til venstre, noe jeg ikke hadde hørt)

Vi erfarte etterhvert at folk svare ja til alt. Spesiellt om vi spurte om de kunne engelsk, noe de ferreste kunne.

Silver River Hotel

Vi ble fortalt at mange resturanter ikke
var åpne pga. kongens kremasjon,
men vi merket ikke noe særlig til det.
Vi spiste på en resturant vis-a-vis hotellet. Men Kari fikk ikke tappe-øl,
hun kunne dog få flaskeøl.
God mat.

	Nederst i gaten var den ene porten til kongepalasset. (Bildet ved siden av til høyre) Her samlet det seg flere og flere folk. Vi trodde noe skulle skje her kl. 6, men det gjorde det ikke. Folk ble bare stående og titte på ymse tv'er på barer osv.

Vi ventet..., og tok en kaffe/te mens vi ventet..., og en flaske vann hver mens vi ventet. Det ble fyrverkeri etterhvert. Vi fant ut at vi ville bevege oss ned mot elven, men snudde etter å ha forsert en sperring. Masse folk og dårlig lukt. Vi fikk litt problemer når vi skulle tilbake gjennom sperringen, men kom gjennom tilslutt. Vi spiste i "gaten vår"

Tirsdag 5. februar 2013, i Pnom Penh

Tone
kl 10.23 utenfor hotel Silver River. I natt har jeg sovet godt og lenge. La meg ca 11 tror jeg, og ble vekket av Kari kl 9.02. Det ble 10 timer, - var så vidt våken en gang og satte på aircondichen, tok en røyk og vann og sovnet momentant etterpå. Jeg trengte søvn!

Kari satt og spiste frokost da jeg kom ned.

Kari
Fikset tuktuk på egenhånd utenfor hotellet - 12 dollar for tur til S-21 , Killing Fields og tilbake til Royal Palace. Dyster historie. S-21 var før PolPot en skole. Pol pot gjorde den om til fengsel og tortur kammer. Her dokumenterte de grusomhetene sine med bilde før/etter tortur og fyldige notater! Grusomme torturinstrumenter lå omkring i knøttsmå celler. Tone kjøpte gamle sedler her og de prøvde å lure henne og gi henne noen andre enn de hun hadde betalt for. Det klarte de ikke. Jeg kjøpte hvitt silkeskjerf til å ha rundt munnen under tuktukturen pga alt støvet og eksosen. Kjøpte noen sølvarmbånd også. Spent på hvordan de ser ut om noen måneder!

Dagens transportmiddel.

Vårt første mål for dagen var den tidligere Tuol Svay Pray High School i Pnom Penh som hadde blitt gjort om til et torturkammer av PolPot i 1976 og blitt kaldt kontor S-21. Av de 14.000 mennesker som hadde blitt skrevet inn der, overlevde bare syv. De hadde masse dokumentasjon på sine "klienter" Til høyre er reglene i instutisjonen. Noen av våre bilder derfra

I det første huset besto av "enkeltrom" hvor de torturerte fangene.


På veggene hang de fotografier fra tortureringen		En lærer i et forhendværende klasserom	Bilde fra den gang

I bygg 2 var klasserommene delt opp i mindre celler.

	I det tredje bygget var det masse bilder av fanger, utstilt torturapparater, informasjon og en samling av benrester og hodeskaller.
	En av fangene var så flink til å male, så de sparte livet hans
	Legg merke til skapet som inneholder benrester og hodeskaller

		Jeg gikk utenfor og tok en røyk og litt vann, mens Kari gikk inn i det siste bygget. Jeg satt meg i skyggen og kom i snakk med en røykende franskmann som omtrent ikke kunne et ord engelsk. (Og jeg snakker ikke fransk) Det var en souvernikiosk der, de prøvde og lure meg. Når Kari skulle betale med kort, hadde de ikke kontakt med banken fordi de ikke hadde betalt telefonregningen. Men det ordnet de der og da, da det var kontantkort som gjalt.
	Her er de siste fangen som var begravet

	Og så bar det i vei til "The killig fields"
Kari handler			Noen inntrykk fra veien

Kari
Vi dro til Killing Fields - tuktuk sjåføren ventet tålmodig. Vi fikk øreklokker og engelsk guide på øret. Veldig interessant. Og grusomt. De dro babyer fra moren og slengte hodene deres mot et tre for så å kaste dem i masse graver - mødrene ble voldtatt og hevet etter. De begravde dem ofte levende for å spare penger på kuler. Et pent og verdig sørgested i dag. Minnesmerker med hodeskaller og benrester.

Her slapp vi heldigvis og ta på oss masse klær.

	Det dukket stadig opp ben fra massegravene, særlig ved regnevær.

Her er klær fra døde	Massegrav med 450 mennesker	Det var gravplass før 1975 også	Mot dette treet drepte de barn

		Massegraver

Og så noen koseligere bilder. Vår hyggelige tålmodige Tuk-tuk-fører tar oss tilbake til Pnom Penh. Noen inntrykk fra landeveien følger også.

Kokosnøttfanger

Vi blir satt av like ved Roual Palace, og prøvde å finne en inngang. Det var fremdeles stengt for publikum.

Vi spiste lunch i gaten vår
Cæsar-salet til meg

Kongepalasset var stengt

Etter lunch fikk hotellet til å kjøpe flybilletter til oss til fortsettelsen av vår reise.
Vi hadde ikke nok kontanter så vi måtte gå i minibank.

Vi vandret ned mot elven.


Høner er et naturlig fenomen i storbyen
Ved elven:

Vi vandret et lite stykke nedover langs elveprominaden og slo oss ned på "Golden Bar (In The Shade)" for en forfriskning.

Kari
Kl 18.27 på "Golden Bar (In The Shade)" ved elvepromenaden I dag masse inntrykk!
Etter S-21 og Killing Fields, dro videre til Roual Palace, men det er fortsatt stengt for publikum i 3 dager til pga begravelsen. Står dustete politi- og uniformsmennesker overalt. Spiste lunsj på en Khmer restaurant. Der var de sene men Tone var fornøyd med tunfisksalaten sin - min salat var ok, men litt kjedelig. Så stakk vi innom hotellet for å bestille billetter til Koh Samui.
MEN..... Det gikk ikke noe fly dit! Snakket med en tysker, som surfet litt for oss. Han foreslo at vi heller tok badeferien i Kambodia. Men vi lengter til Thailand og føler oss litt ferdige med Kambodsja. Hotellet bestilte fly til Koh Samui, men vi må mellomlande i Bangkok, så turen tar litt lenger tid enn vi hadde beregnet. Men skitt au! Nå tar vi en overnatting i Koh Samui og så til Koh Tao:) vi gleder oss til badeferie!

Tone
Samme sted. Mens jeg leste gjennom det Kari skrev i sted, kom hun i snakk med en "tuk-tuk" sjåfør. Lærer, han hadde bygget opp en "fri-skole" som regjeringen hadde tatt fra ham. han kunne engelsk, fransk, japanesisk og thai. Hun begynte å snakke med ham, og vi fikk litt opplysninger av ham: valg: kun et parti. Partilederne er Vietnamorientert.
Han sov i tuk- tuken tre dager i uken. Han bodde på landet. Han gikk på skole (eller hadde en skole) resten av uken

Hjem til gaten

		Vår siste middag i Pnom Penh

Tone:
Kl 22.14 Rapport fra rom 408, Silver River Hotel, Pnom Penh, Cambodia, forand åpent vindu, med aircondisjen på. Røyker. Jeg har vasket meg litt, men føler meg langt fra ren!
Vi betalte han vi hadde pratet med på kafeen på elvepromenaden 5 $ for å kjøre oss hjem (- til gaten vår). - Han skulle bare ha 2. Vi hadde tenkt å gå direkte for å spise middag da jeg kom på at jeg trengte røyk. Vi gikk inn i en butikk får å kjøpe, men hun skull ha 10 $, så jeg sa det var for dyrt, - hun prøvde og forhandle, men jeg var ikke i lune for en prutterunde, så vi gikk over gaten til hotellet for og hente røyk. Der fikk vi billettene til flyturen i morgen og bestilt drosje. Så gikk vi ut for å spise "middag".
Vi bestemte oss for retningen mot elven først. Da oppdaget Kari fyrverkeri (fortsettelse på hedring av kremasjonen av kongen i går) Vi fant en resturant vi hadde lyst på, men den var full. Vi ble stående litt uten for, men bestemte oss for å gå oppover gaten igjen. Vi spiste en slags "suppe-karri-Kylling" med ris. Kjempegodt.
Det er fremdeles sperringer i byen. (Det varer nok 3 dager til ende!) Det er ikke lenger så mye politi (Securitas) som det var i går.

Onsdag 6. februar-2013, i phnom penh og på Koh Samui
Reisedag

Tone:
kl 8.42. På flyplassen i phnom penh, på røykerommet.
Kari er og titter i taxfree-en. Har kjøpt meg en cola. Flyet til Bangkok går kl 10, vi er der kl 11.05, så må vi vente på flyplassen der i 3 timer, før en times flytur til Koh Samui.
Jeg ble vekket en time for tidlig i dag. 5.45 i steden for 6.45
Drosjen sto og ventet allerede når jeg kom ned for å spise frokost kl 6.45 i dag.
Den siden av byen vi kjørte gjennom for å komme til flyplassen var helt annerledes enn den delen av byen vi til nå hadde sett. Den var mere "vestelig" ikke noe slum - minus noen sidegater. Det var en del trafikk, men det stoppet ikke opp. Trafikken besto for det meste av motorsykler! Masse motorsykler!

Kari:
Nå sitter vi på flyplassen - skal gå ombord når Tone har tatt ferdig røyken. Har kjøpt postkort, skrevet og sendt dem hjem. Gleder oss til å komme tilbake til Thailand. Får ikke brukt opp de siste 3000 kambodsjanske gærningene. Alt koster 1 dollar:) og vi får alltid tilbake vekselen i kambodsjanske penger. Sitter veldig og lurer på om jeg skal spandere på meg den hvite Swarowski kulepennen. Her koster den 44 dollar = kr 255. Har ønsket meg den lenge da.....men har jo kulepenn...

Tone:
Kl 12.46, på flyplassen i Bangkok.
Han dusten som ba oss skynde oss gjennom passkontrollen ødela oppholdet på flyplassen for meg (og Kari også indirekte, fordi det er hyggeligere å være sammen med meg når jeg ikke er sur fordi jeg ikke får røyke) Flyet vårt skal ikke gå før 14.50. Jeg tror jeg tar en røyk på do. Men er ikke helt sikker så jeg gidder ikke å spise.

Kari:
Tone er ikke sur! Men nå går hun for å smugrøyke på do:) jeg skal først sjekke forholdene

På flyplassen i Koh Samui

	Da vi ankom hotellet, - etter å ha sjekket inn, vært innom hotellrommene og stelt oss LITT, gikk vi over veien via hotellet og ned på stranden (våre rom ligger ikke på hotellet, men i en "have" på oppsiden av veien.)

Utenfor Little Maremaid hotel		Hotellet sett fra stranden

Vi spaserte i strandkanten bortover mot piren. Kari var innom en "døgnet-rundt"-butikk og kjøpte vann. Litt mere frem og tilbake og endte på en bar og tok en øl hver (Jeg har hørt at det er litt Grand Canaiøyene-aktig her. Det er jeg enig) Vi gikk på veien, tilbake til hotellet og gikk på resturanten som hørte til på "have"-delen. Den på "oppsiden" av den trafikerte veien. Her satt det en del folk. Vi spiste kjøtt med bakte poteter. Før maten drakk vi øl, og til maten vin.

Tone
Kl. 22.38 Utenfor våre rom på Little Maremaid hotel. Det er kun 18 Grader på rommet. Iskaldt! Her ute er temperaturen behagelig!
Nå er kl 23.03 og Kari gikk nettopp inn. Vi har rom ved siden av hverandre og hver vår veranda utenfor. Hun som bor skrått over veien, var innom og spurte om vi ville ha en solkrem og after-sun-krem. Hun er fra Holland og skal hjem i morgen.
Vi bor der flyene kjører for å lande. Kan tenke meg de kjører over her i kun 20-50 meters høyde.

Torsdag 7. februar 2013 på Koh Samui og på Koh Tao

Nok en Reisedag

Tone
kl 8.40, 7. februar torsdag, på verandaen til værelset. Kari er syk og mangler durull. Hun tror det kan være biffen vi spiste i går. Jeg er heller ikke helt god i maven så det kan nok stemme.

Min frokost

Våre verandaer

Tone
Kl. 10.58, på nabo-kafeen til den vi var på i går mellom hovedveien og stranden,
nesten borte ved piren.
Den det hadde vært et band på i går.
Jeg har bestilt frokost, hva nå enn det er?
Kari er på rommet. Hun begynner å bli bedre. Først gikk jeg til supermarkede ved hotellet. Det viste seg å være under renovering. Gikk litt videre og kom til en Seven-Eleven. Handlet vann og cola. Var innom Kari og gikk hit, via piren ( - der var det ikke noe frokoststed,) og to butikker før jeg fant epler.
Kl. 11.16, samme sted.
Det var engelsk frokost. - Godt! Jeg spiste også litt av bønnene.
Søppel:
Om kvelden blir det satt store sorte søppelsekker i veikanten. De lukter ikke godt. Når jeg gikk langs veien i dag, var søppelbiler og plukket dem opp. De helte posenes innhold opp i bilen, før de "bladde" gjennom søppelet og sorterte ut visse ting. 3 stykker sto bak på bilen og holdt på med dette.


By, by Koh Samui.....


		........Hello Koh Tao

Tone
Kl.13.12 på båten som tar oss til Koh Tao. Jeg sitter på dekk og Kari nede, i god stol.
Jeg har brukt puten min til sitteunderlag. Ryggstøtten er ikke så verst! Men jeg er glad for at båtturen skal vare i 3, og ikke 6 timer! Jeg satt meg på babord sine slik at jeg får litt sol på turen. Vi fikk en brosjyre over Koh Tao i billettkontoret, så nå skal jeg studere den litt.
Kl 14.08 like ved Koh Phangan
Jeg tror ingen skal av her, men noen kommer sikkert ombord. Alle er opptatt av å "sikre" plassene sine, inkludert Kari som kom opp i sted. Hun gikk ned for å finne seg en komfirdabel stol under dekk igjen.
Kl er 14.11, samme sted. Nå drar vi videre, på veien så jeg en haug med flygefisk. Utrolig hvor langt de kan fly! Litt vanskelig og bedømme, men 10-15 til 20-30 meter kan jeg tenke meg. Og de var små, fra 6 til12 cm?
Vi er litt bekymret for at vi ikke får noe ordentlig sted å bo på Koh Tao, men jeg tror vi gjør det uten grunn. En går rundt på båten og reklamerer for bosteder.

Kari hadde ikke funnet noe behagelig stol når hun gikk under dekk,
men hadde lagt seg til å sove oppe på en benk,
hvor hun var redd for å falle ned fra. Hun hadde brukt ryggsekken som hodepute.

Bildet tilvenstre: Benken hun hadde sovet på.

Vel fremme på Koh Tao fikk vi koffertene våre og meg plassert ved et fortau, mens Kari gikk for å finne en taxi-sjofør som kunne skaffe oss et sted å bo. Han kjørte oss først til et hotel som lå langt fra allfarvei og langt fra sjøen, ikke så det noe fint ut heller.
(Jeg hadde sagt at jeg ville gjerne ha et badekar, men det var et av de mange engelske ordene han ikke kunne)
Vi var innom mange hotel, men det var et dårlig utvalg han viste oss. Bare et av hotellene hadde badekar, men der var det fullt.
(Den 9. februar er det det kinesiske nyttår, så det er høysesong her; Masse kinesiske turister på ferie)
Kari så et skilt hvor det sto reisebyrå på, og ba sjoføren stoppe der. Han gjorde det, men var veldig sur under resten av turen.
(Det var ikke reisebyrå heller)

Hotellet vi til sist fant.
(Koh Ta Resort)

De hadde rommene kun ledig
en natt. Vi fikk hvert vårt
med en ute-veranda
og en inne-veranda felles.

Tone
Kl 17.57 på hotell i bushen, dog med Strand og svømmebasseng. Det var en omstendig sak og finne et hotel. En taxi-sjåfør som sa han kunne engelsk kjørte oss på kryss og tvers, vi var innom sikkert 6 hotel.

På stranden

Bildet til høyre:
Hotellets basseng

Vi var nede på stranden, (ca 15 meter fra rummet vårt) Kari hadde tenkt seg et bad
i sjøen, men bunnen var ikke noe ok, mye skitt og søppel og alt for langgrunt.
Så prøvde hun svømmebassenget og ble fornøyd!
Jeg kjente på temperaturen i sjøen, - deilig og passe varmt.
Hvis vi blir her på øya litt, fikk jeg kjempelyst til å snorkle,
hvis vi finner et snorklested.

Tone
Kl 21.02 på hotellets resturant.
Etter en rask tur på hotellrommet - ( jeg hadde ikke funnet lysbrytern til rommet mitt og gikk opp i resepsjonen og sa i fra, en viste meg brytere bak døren. ) - gikk vi til til hotellets resturant....

(Nå bestilte jeg oliven - keldneren spurte om jeg skulle ha grønne eller sorte og hvor mange. Jeg svart grønne, 12 og en halv (på spøk))

......Kari spiste rissuppe med kylling, og jeg en forrett; kyllingspid. De har små flasker med Cola her! Vi kom inn på Internett etter at keldnerne hjalp oss med koder. Jeg bestilte iskrem og banan til dessert. Godt! Etter maten følte Kari for å gå på rummet, - forståelig etter hennes dag i dag. Vi fikk regningen og betalte. Jeg bestilte en rødvin og ble sittende.
Internetten er det så som så med, som vi har erfart mange ganger.
Her kjenner jeg ikke igjen beskrivelsene om at "alle thailandske er så blide". Men jeg tror de fleste som jobber her ikke er Thailanske. Drosjesjåføren, hun i resepsjonen, - i grunnen de fleste vi har hatt med å gjøre i dag, har verken vært blide - eller sett Thailanske ut.
Jeg føler meg ordentlig skitten og svett; og går med den samme overdelen jeg har gått i siden vi ankom Bangkok i slutten av januar! Den første flekken jeg sølte på den - en rødvinsflekk, synes ikke lenger. Håret mitt er uvasket og gjennomsvettet, skoene er møkkete, og sandete, -(jeg trodde jeg hadde med meg to par, men det viste seg at jeg har med meg tre høyre og en venstre-sko) Toppen av lykke nå må være å finne et badekar, frisør og få vasket T-skjorten min!, - Men jeg har det jo ikke vondt! Her sitter jeg kl 21.38, 7. Februar på uteresturant ved sjøen, og nyter brisen fra havet, oliven og rødvin!

På veien bort til hotellets resturant

På resturanten

Tone
Kl 22.42, på veranda-rommet mitt på hotellet.
Nå har jeg gredd meg, vasket meg og pusset tenner. (Skal pusse dem en gang til etter et glass rødvin) Sitter ikke ut pga masse mygg. Har på aircondisjen på badet og her. Det får holde i natt. Har slått den av på rummet.
Skal lese litt om Cambodia på wicepedia og drikke opp vinen og sove til jeg våkner i morgen.

Fredag 8- februar 2013, på Koh Tao

Tone
8/2-fredag, på Koh Ta Resort,
Kl. 10 utenfor hotellrummene våre.
Kari vekket meg ca litt over 9. Hun var helt bra igjen etter en god natts søvn. Hun hadde rigget seg til ved svømmebassenget. Jeg joynet henne litt med resten av colaen jeg tok opp i natt. Nå sitter jeg og drikker te.

I dag hadde Kari blitt begeistret for hotellet. Det hadde blitt høyvann og hun synes stranden så mye mere fristende ut. Og så var det svømmebassenget. (Jeg bader aldri i svømmebasseng, så det betyr ikke noe for meg) Men vi hadde jo ikke rommene lenger enn til i dag. Og jeg hadde lyst på et sted vi kunne "velge og vrake" blant spisesteder o.s.v. Vi pakket, sjekket ut og satt kuffertene vår i resepsjonen. Vi gikk litt nedover veien og fant et sted å spise frokost.
Vi bestemte oss for at istedenfor å sette oss inn i en drosje, kunne vi ta taxi-båt. Rett over veien for vårt frokost-sted fant vi en.

Han kjørte oss direkte til Wind Beach Resort.
Utenfor der var det en som spurte oss om vi ville bo på hotel eller "hos en venn".
Her var det vanlig at man bodde privat hjemme hos noen.
Vi tok inn på dette hotelet, og betalte for en dag.
(Kari var litt skeptisk, det hadde ikke svømmebaseng)
Vi fikk hotellets drosje til å kjøre oss for å hente våre kofferter.
Tilbake på hotellet leverte vi tøy til vask.

Vi gikk en tur langs stranden, før vi svingte opp til "byen".
Vi fant en minibank og tok ut penger, jeg kjøpte røyk og fant heldigvis en frisersalong og fikk vasket håret! I mellomtiden kjøpte Kari munnbind, plaster og håndkle.

Bilder fra hotellet funnet på internett.
De holdt på å lage svømmebaseng der. Vi gikk forbi hotellets kjøkken, men jeg fikk aldri somlet meg til å ta bilde av det, desverre. Det var stort, og det sto ofte en sykkel der inne. Også en hund hadde tilholdsted der. (Hotellets hund, som var halt)

Solnedgange fikk vi med oss fra hotellets strand-resturant

Etterpå gikk vi opp i byen.
Massasje og så middag.
Kari hadde blitt anbefalt en resturant.
Veldig bra og billig

På vei hjem

Tone
Kl 0.29 utenfor hotellrommet mitt. Det er musikk fra stranden, - nabohotellet. Det vil vare til ca kl 4. Kari har gått og lagt seg etter å ha surfet på nettet etter et annet sted å bo.
I ettermiddag, etter at vi hadde gått hjem langs stranden, ble jeg sittende på vårt hotells "strandstoler" ( - hotellene har ikke strandstoler, men "sittemadrasser" og plastikk-stoler med bord) og tok et glass med vann, etter at vi hadde spist supper. Jeg hadde med meg a-magasinet og leste det innimellom litt "holdt nesten på å sovne". Kari kom ned og vi tok en øl hver for vi gikk opp i gaten ovenfor. Vi trasket litt og fant tilslutt en kjempefin massasje-salong. Fotmassasjen inkludert litt hode-nakke-masjarse kom på 300 pat (60 kr) så spiste vi på en populær thai-resturant. God mat! På vei hjem gikk Kari inn på en 7-11 butikk (som var døgnåpent) og skaffet oss plastikk-glass.
Vi var nede på stranden og spurte hvor lenge diskoteket varte.

Jeg må legge meg snart, tror jeg blir vekket av Kari i morgen.

Lørdag 9. februar 2013 på Koh Ta

Tone
9/2, lørdag på verandaen på Wind Beach Resort
kl 8.43. Kari vekket meg, ca kl 8. Jeg har sovet som en sten i hele natt. Kari hadde våknet av en kakkelakk. Hun har ikke sovet godt i natt. Hun har vært og fått nytt rom.

Hun hadde veldig gjerne ha villet vekke meg før,
men lot meg sove til kl. 8

Tone
Kl 9.52, - frokost på stranden. Det er en slags feiring her i dag. Det står et bord med frukt på stranden og de har tent på noe papir. Så tente de på en rekke kinaputter som hang ned fra en kokuspalme. De endte i et kjempesmell. Det er kinesisk nyttår.

I går når vi var på stranden, hadde jeg lagt merke til at en reklamerte for båttur/snorkeltur. Han som arrangerte denne var ikke der.
I dag kom han. Han hadde ingen andre påmeldte til turen, men hvis vi var villig til å betale 1000 bat (186 NOK) hver, skulle han ta oss med.
Vi fikk en fin dag! Kari kaldte ham for Alexander Rybakk

	Vi kjørte rundt hele øya og stoppet først på Aow Leuk Bay, så Hin Wong Bay (her var det fantastisk og snorkle!) og så dro vi til Koh Nang Yhan hvor han satte oss av, for at vi skulle spise lunch. Vi avtalte et tidspunkt han skulle komme og hente oss på, for å kjøre oss tilbake til Koh Tao.
	Bildet til venstre fant jeg på internett. Jeg kan ikke skjønne når det er tatt siden det er helt folketomt på det. Mens vi var der var det en haug med turister der. Øya Nang Yhan er en øy som nesten er delt i tre, bare to strender gjør at de henger sammen

På øya Nang Yuan

Tone
Kl 14.11 på stranden på Nang Yhan.
Her er det masse kinesere som bader - vasser med alle klærne på. Eller plastikkklær. Går med langarmede gensere og paraply, - som parasoll. Båten henter oss kl. 15. Da jeg snork idag var det en haug med "sebra-fisk", jeg holdt liksom hendene mine rundt dem (som om jeg skulle beskytte dem) da kom det enda flere. De "spiste" på fingrene mine.

Etter lunch gikk Kari og utforsket litt på den øya som hadde utsikt til Koh Tao, mens jeg ble på stranden og passet på tingene våre.
Vi ble hentet til avtalt tid.

På hotellets strand-resturant

Kari
Rapport til Facebook: Fantastisk dag på snorkletur. Fikk en taxilongtailbåt som kjørte oss øya rundt. Vi stoppet tre ganger og jumpet uti. To av stedene var det masse fisk i flotte farger å se på, og spennende havbunn med steiner og små undervannsgrotter. Årets første bad for Tone og andre for meg. Siste stopp var en liten øy rett utenfor der vi bor. Nydelig hvit sandstrand, grønt vann, bitteliten fjelltopp med nydelig utsikt og en god restaurant. Hva mer kan en drømme om:) Vi bestilte taxidrivern til i morgen kl ti. Vi vil snorkle mer og vil sole oss på den lille øya! Er blitt litt solbrent i ansiktet, enda jeg brukte solfaktor 30. Tabbet meg litt ut underveis da. Trodde jeg smurte meg inn med faktor 30 og så tok jeg aftersun'en i stedet. Litt sløv? I dag er det kinesisk nyttår. De går inn i slangens år. Her er det full fest og julepynt henger i palmene. Til frokost shottet kineserne og i kveld skal de danse dragedans. Fyrverkeri hele tiden så klart. Er vel fra Kina det kommer? Vi skal se på! Vi har fått vasket tøy. Da vi hentet det, manglet selvfølgelig singelen min, måtte nesten regne med det. Er litt relatert her nede. Skitt au! Nå sitter vi og nyter solnedgangen, mater fuglen ( stor sort og orange og pen, som er her hver dag). Snart ut og spise middag

Vi fikk selvfølgelig med oss solnedgangen før vi gikk opp i byen.

Tone
Kl 22.08 på strandkafeen til hotellet. Tone Det er en som opptrer med fakler her.
Kveldens massasje:
Kari tok thai-masjarse og jeg manikyrbehandling. Jeg ble ferdig før henne, og spurte hvor lenge hennes varte og hvor lenge en pedekyrbehandling ville ta. Da ville vi være ferdig samtidig, så jeg bestilte det. Jeg fikk mistanke om at pedikyren ikke inneholdt fjerning av hard hud under føttene og fikk bekreftet at dette stemte. Hun kom med prisliste til meg. Jeg ville ha dette. Så stelte hun tålneglene, og ba meg legge meg på maven på madrasser ved siden av Kari. Hun la ett eller annet på føttene min. Så begynte hun og plutselig og trykke meg på rumpa og nedover og oppover hele kroppen. Jeg ble veldig lattermild, og måtte holde meg for ikke å le høyt. (Benene ble VELDIG fine) (det ble Kari som måtte vente på meg)
Nå kinesisk lykt som farer sakt på himmelen.
Etter masasjen spiste vi Italjenske.

Søndag 10. februar 2013 på Koh Tao

Tone
Kl 8.14 på Wind Beach Resort's kafé. Drikker te og skal etter hvert spise frokost. Har sovet veldig godt i natt. Kari har ikke kommet ennu. Kl 8.45 Jeg har spist opp frokosten min; omelett med ost og løk, 2 skiver bacon og vannmelon. Nede på " hjørnet" sitter en liten gutt som hører til hotellet og spiser sin frokost. Han holdt på å kaste resten av hva han hadde i bollen sin på jorden til et tre, men så opp om noen så ham, så han gjorde det ikke.
Nå går jeg for sikkerhetskyld opp og vekker Kari, siden vi har en avtale med båt-taxi-mannen kl 10.

Kari fikk også tid til å spise frokost før vi la i vei på dagens utflukt.


Her legger vi ut fra hotellet		Like ved her hadde vi dykket.

Tone
Etter frokost var båt-taxi-mannen (Alexander Rybakk) her og klar for vår båttur. Det var skyet og litt blåst. Vi prøvde først litt sydover, men snudde pga. store bølger. Så tok vi den andre veien rundt øya. Kjørte litt forbi det siste dykkestedet vi var på i går, og snudde. Vi snorklet der. Så dro vi til Nang Yhan. I dag måtte vi betale for å komme inn der. Vi fant hver vår fluktstol. Vi spiste lunch på øyas eneste resturant, etter at kinesere hadde hatt et lukket selskap der. De griser. Det var ganske uappetittelig der i dag. Kari tok pizza og jeg vårruller. Vi sovnet i fluktstolene, og kom litt sent til avtalen om at Alexander Rybakk skulle hente oss kl 15.30. (Til tross for at Kari hadde satt på vekkerklokken på mobilen. - den hadde ringt et kvarter, uten at vi hørte den)

Etter lunchen gikk vi til stranden. Vi lå som sild i tønner på rekke og rad i fluktstoler.
Det kom aldri noen å forlangte penger av oss i leie for stolene.

Tone
Kl 8.14 på Wind Beach Resort's kafé. Kl 17.32.
I dag leverte vi verdisaker i "safen" og hentet dem igjen etter båtturen. "Safen" bestod av en plastikkpose med en lapp med rum-nummeret mitt på, som ble puttet i arkivskapet i resepsjonen. Det var oppe, men hadde nøkkel. Jeg tenkte det var trygt, men ville ikke ha tingene der over natten. Jeg unnlot å si noe til Kari.

Traff to gutter på resturanten, (som forøverig var den samme vi hadde spist på første kvelden her), fra Østerrike, de spurte om de kunne dele bord med oss.
Først trodde vi de var tyskere, men de fortalte at de var fra "austria" vi trodde de var fra Ausralia (- er vi litt dårlige i utenlandske språk ??) De var fra Østerrike. Koselig å snakke med andre. Koselig middag!
Vi gikk langs stranden hjem. Spesielt.

Tone
Kl 22.12, På hotellets strand-resturant
Kari har gått "hjem", jeg har kjøpt et glass rødvin, slik at jeg får et glass med stedt med meg til verandaen og tar et glass rødvin til før jeg legger meg. I morgen har vi ingen avtalter og ikke noe restriksjon på når vi skal stå opp. Kari har fått med seg brosjyren om denne øya. Vi finner ut hva vi gjør i morgen - den siste dagen her. Kari har tre ting hun skal gjøre; vaske hår, pedikyr og manikyrbehandling. Så: dyrehage? Gå langs stranden? Spise et måltid (foruten frokost) på hotellet? Litt sol? Og ...... .???
Vi har hotel i HuaHin i boks, billetter til båt pluss transport til båt for i overimorgen. Vi gleder oss også til å komme til HuaHin.
Natti natta, nå vender jeg nesen til verandaen og en siste røyk! Må huske å sette ipaden på lading, - kun 7 % igjen på batteriet
Kl 22.44 på verandaen. Har puttet batteriet til fotoapparatet på lading. (det ble ikke fullt ladet opp tidligere i kveld), slått på aircondisjen og forberedt meg på nok en Asia-natt! Har også satt telefonen til lading - den var ganske oppladet - før jeg setter på ipaden i natt. (Kun 5% igjen)

Mandag 11. februar 2013 på Koh Ta

Tone
11/2, mandag, kl 8.45 på verandaen Wind Beach Resort. Jeg sover kjempegodt her. Våknet nå.
I natt drømte jeg at det var en katt som stakk av med puten min.

Vi bestemte oss for å gå langs stranden.
Vi gikk langt. Vi kom til en odde, hvor vi hadde blitt våte hvis vi gikk på utsiden av den.
(Det er høyvann om morningen/formiddagen)

Tone
Kl 12.11. Kari og jeg har funnet liggestoler. Vi har gått langs stranden i retning fergene. Det er veldig høyt vann, slik at vi måtte gå oppom "byen" enkelte steder. Vi fant kongemonumentet. Rama V Rock, der lå også fiskemuseet. Disse lå ved klippen midt på stranden.
Nå sitter vi like etter klippen.
Kari
Litt historie:
18/6 1999, var kong Chulalongkorn og besøke øya, og etterlot et stort monogram på Jor Por Ror Bay, stranden ved siden av Sairee beach.
I årene 1933 -1947 var det fengsel på øya.

Etter solstolene gikk vi litt lenger mot fergestedet, og prøvde og finne et sted å spise, det var litt øde der, så vi snudde. Vi fant en strand-resturant med "voksen" musikk. Tomatsuppe til begge, vann til meg og øl til Kari. Jeg spiste ikke opp hele suppen fordi jeg ville ha litt mere til lunch. Vi vente hjemover langs stranden. Kari fant en oppblåst madrass som hun leide. Jeg badet litt. Så spiste jeg Cæsar-salat på en nærliggende kafé.

Utenfor alle butikker, restauranter osv. Står det masse sko (flest mellom-tærne-sko)

Legg merke til skoene utenfor denne resturanten vi spiste på.

Vi var på stranden hele dagen og fikk selvfølgelig med oss solnedgangen.

Kari
Rapport til Facebook
I dag har vi bare kost oss på stranden. Jeg har ligget i vannet i mange timer. Leide oppblåsmadrass og lå og drev på turkist vann forbi hvite strender, palmer og longtailbåter. Er så fint her og vannet er så varmt! Tone bader også. Nå nyter vi siste solnedgang på Koh Tao. I morgen tar vi fergen til fastlandet og finner en måte å komme oss til Hua Hin.

Tone
Kl 17,51 på Wind Beach's Strand. Jeg har drukket en iskaffe. Kari er på rommet og steller seg.
Tilbake på vårt hotel var jeg først oppe på rommet en kjapp tur. Nå sitter jeg her.

Tone
Kl 19.47, På tapasbar i "byen", (Caba Tapas) mens jeg venter på Kari.
Jeg spurte om det var spiseplikt her, men jeg kunne godt bare ta et glass vin. Det var gratis tapas til vinen. Ristet loff med hvitløk og tomat. Kjempegodt!
Kari steller negler og føtter. Jeg rakk også å vaske håret, i frisøren i kjøpesenteret, drevet av et kinesisk friser-ektepar med to små barn. (Kan tenke meg, en på under to år, og en på kanskje 4.) Åpningstid fra 10-10. Begge barna var der når jeg var der. Lurer på hvordan de ordner hverdagen. (de hadde nok litt hjelp av en annen, - et annet familiemedlem?) Jeg sitter like ved "Dream BAR" hvor det jobber jenter, høye, (-med høye heler) sminkete og veldig "glorete" klær. Disse kan jeg tenke meg er til salgs. Tror det er en slags nattklubb.

Jeg kom 7 minutter forsent til avtalen med Kari.
(Jeg er aldri flink til å
være presis)
Det værste var at Kari hadde sluppet ut 5 minutter før våre beregninger, og ventet over et kvarter og var kjempesulten.
Hun ringte til slutt til meg.

Tone
Kari har ikke spist på MANGE timer. Vi bestilte hennes mat av to "keldnere", hennes ble kansellert av vår hovedkeldner. Etter ca en time purret vi, og her er retten! (Servitørene begynte å krangle) De får sikkert provisjon.

Bilder vi tok på hjemveien



	Frisøren jeg hadde vært på tidliger samme kveld.	Kari tar avstand fra sex on the beach!

Vi var innom et drikkehull like ved hotellet. Der var det nesten bare menn. Kari drakk en "sex on the beach" og jeg et glass vin.

Tone
Klokkener er 23.16 og burde gå å legge meg nå, men har sjenket opp et lite glass med rødvin utenfor hotelrummet mitt. Vi skal "tidlig" opp i morgen. (Drosjen drar fra hotellet kl 9.30) Deilig med nyvasket hår!

Tirsdag 12. februar 2013 på Koh Tao, Chumphon og HuaHin

Siste frokost på Wind Beach Resort

Tone
Kl 7.58. Jeg våknet klokken Kl 7.03, og hadde lyst til å sovne igjen, men var redd for å forsove meg, så jeg sto opp. Det var en kakkelakk på badet i dag. Tror jeg skal gå gjennom kofferten min for å se om jeg får med meg noe utøy.
Jeg har nå gått ned og tatt meg en kopp te, før jeg spiser frokost. Venter med å pakke til jeg kan ta kofferten med meg ut av rommet.
Nå venter nok en reisedag. Først en båttur til fastlandet, så enten en busstur eller togtur til Hua Hin. Vi har fått bestilt hotel, anbefalt av en venninne av Kari.

En av hotellets drosjer frakter oss til båthavnen. Her må vi stå i kø for å få bilettene som hotellet vårt hadde kjøpt til oss.

Farvel Koh Tao........

Tone
Kl 10.37 på fergen - En katamaranen, som skal ta oss til Huahin.
Vi fikk byttet billettene til HuaHin.
Dette blir en lang fergetur, men vi er fremme kl. 17.
Kari og jeg har skilt lag. Hun sitter nede og jeg på aller øverste dekk. Det er bra huden min har grunnlag og at jeg husket å smøre pannen.

.....En time og et kvarter senere få vi sikte på fastlandet.

Ombord på båten kom jeg i "snakk" med en fransk dame som ikke kunne engelsk.

Vi hadde skikkelig misforstått. Når vi sto i kø for å få biletter,
hadde vi trodd at vi byttet våre båt-billetter til Chumphon,
mot BÅT-BILLETTER til HuaHin.
Men vi hadde byttet biletter fra båt-tur til Chumphon,
til Båttur til Chumphon og BUSS-TUR til HuaHin.

Jeg tror den franske damen også hadde misforstått, fordi hun hadde ikke tenkt å gå av båten når den stoppet i Chumphon

Jeg var tørst og sto i lang kø for å kjøpe vann, men oppdaget etterhvert at køen var for å kjøpe mat og at butikken ved siden av hadde kaldt vann og ingen kø.
Jeg kjøpte også en frukt-skvojoch

På fergeleiet i Chumphon måtte vi både stå i kø og vente. Det var veldig varmt, så vi holdt oss i skyggen.

Tone
Kl 16.01, På busstopp 30 min pause bare, 7 mil fra HuaHin, kun for at dette stedet skal tjene penger på turister.
Jeg kjøpte hverken vått eller tørt, - i protest. Doen var ekkel. Vann på gulvet og ikke noe toalettpapir.

Bussen startet igjen klokken 16.12 etter over en halv times stopp. Dette ble jeg sur for, jeg var lei av å reise! Vi var i HuaHin klokken 18.30 - en og en halv time forsinket. Vi gikk ut av bussen og fikk koffertene våre. Jeg var sulten, men så ikke noe koselig spisested i umiddelbar nærhet. Selvfølgelig sto det drosjer der. Kari ble fortalt at det lå en turistinformasjonen like ved, vi fant den ikke, men hun snakket med en i en vekslingsbod. Han trodde hotellet lå like ved. Vi spurte også en taxisjåfør som var så hyggelig og bekrefte beliggenheten av hotellet. Vi gikk dit.
Hotellet, PP Villa, var fint, og billig.
Vi gikk ut og fant en Pizza-resturant som hadde mere på menyen, men vi kjøpte hver vår pizza. Jeg angret for at jeg ikke hadde tatt en rekecoctail i steden, pizzaen behager meg ikke, altfor salt og lite spennende. Vi gikk videre og slo oss ned på en annen resturant. Hadde lyst på is, men de hadde ikke, - tok et glass rødvin, Kari et glass rødvin og en thai-vegetarisk-salat som var for sterk. Hun spiste kun et par biter. Vi fortsatte og traske.

Hotellets svømmebasseng

Tone
Kl 22 på Willys. Vi har vært i en gate med FULLT av thai-damer som satt linet opp på kafeer og barer, bare og ventet på å bli oppvartet av menn. Når vi kom til enden av gaten gikk det to norske unge gutter og en jente og pratet. Snakket sikkert om det de hadde sett. Den ene gutten sa: ......når jeg for eks hadde blitt 60.... Så stoppet han og prate, sikkert fordi han hadde mistanke om at vi skjønte hva han sa. Jeg snudde meg og sa; jeg lurer veldig på hva du hadde gjort om du var 60. De fikk latterkrampen og gutten rødmet. Morsomt!

Vi satt en stund på Willys.

Kari
Rapporterer til Facebook
I dag ble det nok en reisedag. Dra fra øya vi var på kl 10.15 (fra hotellet 9.30) og var ikke her før kl halv 7. Båt og buss.
Endelig fremme! Ble en lang, varm reisedag - først med båt - så buss. Som kom frem 1.5 time forsinket. Heldigvis hadde vi fått ordnet med hotell gjennom en venninne - Inger - av venninne - Kristin - og da vi gikk av bussen, måtte vi bare spørre to, tre personer. Og så viste det seg at hotellet lå rett ned i gaten, med et stort svømmebasseng og rett ved stranden og masse koselige restauranter. Nå har vi spist og sitter og tar et glass på Willy's. Blir nok et til, for her er nettet bra. Ok å få oppdatert seg på Mail og siste nytt. Rart å komme hit, for her snakker alle norsk. Og vi som ikke har møtt en nordmann siden Siem Reap. Vi synes det er mange eldre her - minst 60 år! Vi har jo stort sett campert med ungdommen. I morgen tror vi det blir tur til floating market og endelig - elefanter! Tror ikke jeg får badet dem, men får i allefall sett noen. Har lyst på en tur til nasjonalparken også, men vi får se hva tiden tillater Vi skal bestille bord 18 etasje på Hilton i morgen. Kanskje. Der tror vi det blir musserende. Med flott utsikt derfra. Det er herlig å ha ferie

Tone
Nå er kl 23.32 og jeg sitter på hotellrommet og tar et glass vin. (Flasken har jeg båret hit fra Koh Ta) jeg er sliten etter reisen, og kommer til å sovne som en stokk i natt.
Denne byen et helt annerledes enn det vi til nå har opplevd. Masse skandinavere! Og masse thaidamer (til salgs?) her er det kjøpers marked! Vi har sett mange vestlige gamle menn med unge Thai-kjærester. For eks hvor vi spiste Pizza i dag, satt det ved siden av oss et slikt par. Over gaten satt det en dame og solgte noen dukker, menn med frakk, og når hun klappet i hendene åpnet dukkemennene frakken og viste frem sine "vinkende" edle deler. Plutselig lukket de frakken igjen. Den Thailanske kjæresten til han som satt ved siden av oss holdt på å le seg ihjel. Hun gikk sogar over gaten for å ta film av fenomenet, og viste den ivrig til kjæresten sin når hun kom tilbake til bordet.
Når vi skulle hjem, gikk vi oss litt bort i turistgatene. Tilslutt tok vi en Tuktuk. Det var ikke lange kjøreturen. Det kostet ett hundre bat. Dvs. 17 NOK.
Her på hotellet har vi fått internett-passord, men mangler internett-adressen-tilgang.
Jeg har sett hvite billige bomulls-kjoler jeg skal kjøpe, så nå er min bekymring over møkkete klær over.
Nå er klokken akkurat passert midnatt og jeg køyer etter at jeg har pusset tenner og vasket meg litt. (Vasket meg ikke i dag tidlig siden jeg ikke hadde noe håndkle. Det hadde kakkelakken okkupert)

Onsdag 13. februar 2013 i HuaHin

Jeg ble vekker tidlig av Kari som hadde studert brosjyrer over byen. Vi gikk i minibank før frokost, først til en som ikke virket, så til en annen. Begge lå over gaten, like ved hotellet. Kari tok ut penger. Vi spiste frokost på hotellet. Amerikansk til meg og omelett til Kari.
"Vår" taxi som vi hadde snakket med går var ikke der. En nabo ringte ham og han kunne være der på 5 min. Vi ville ikke tilbringe ferie med å vente, så vi fant en annen tuktuk-sjoføt. Han ville først ha 800, men jeg sa at vi hadde fått 600 i pris på han "der oppe". Ok 600. Kari spurte etter litt frem og tilbake om hvor hvor mye vi skulle betale. Da prøvde han seg på 700. Vi godtok 600!

Vi dro først til Floating market.
Vi trodde det var et "ordentlig", så det ble en nedtur
da dette flytende markede, var noe de kun hadde bygget opp for turister. Sjoføren foreslo å kjøre
til et annet. Dette markedet bestod av en liten,
kunstig sjø, og var nok også bare for turisters skyld. Her var det små plastikkbåt formet som en svane,
men også en litt større båt som vi tok en tur med.
Vi ble kjørt rundt av en Bjørn Eidsvåg look-a-like.
Vi matet fisker og svaner og lo litt av misforståelsen. Det var også gjete-killinger der.

Vi dro deretter til Hua Hin Safari adventure Park. Tuktuksjåføren reklamerte godt for stedet og gjett om vi er glade for at vi dro!
Først måtte vi sitte på elefanter uten sadel. Kjempeskummelt syntes Kari og ville av før de fikk tatt bilder. Tone var tøffere og satt lenge.

Så var det elefantshow. Kjempeartig og elefantene var nydelige, enten de sparket fotball, spilte basket, malte bilder eller stod på forbenene.
De neiet også pent når de fikk tips (som de leverte til eierne sine)

Så overvar vi et slange- og krokodille-show, men det var ikke like stas.
Er ikke helt sikker på at krokodillene hadde det så bra, men det kan være vi tar feil.

Etterpå red vi på Koki, en 24 år gammel elefant. Kjempesøt! Da satt vi i stol på ryggen. Red ca 1/2 time.
Elefantkjøreren viste oss hvor han bodde. Da vi red forbi hytta hans, kom tre nyfødte kyllinger trippende.

Kari, bare litt
bekymret i begynnlsen,
men ikke mere
enn at hun greide
og finne frem kameraet og fikk
tatt disse
bildene fra elefantryggen

Her er flere bilder fra "oven"


Vi forserte et lite vann. De forand oss fikk en sprut vann av elefanten på seg. I ettertid hørte jeg at det skal bety lykke.

Nå var det vi som hadde kontroll over elefanten og elefantføreren som var fotograf. Han tok mange bilder. Disse er fra utenfor huset hans, som dere ser nedenfor. Han tok også bilde av kyllingene sine og noen blomster han hadde.

Han ville gjerne selge et kjede av elefant-tenner.

En ett og enhalvt års elefant sto bundet til en stolpe med en liten kjetting. (Dyremishandling?) ellers tror vi elefantene ble behandlet pent.

Når vi skulle forlate parken solgte de bilder som noen hadde tatt av oss mens vi satt på elefantryggen. Kari ville ha og dette tok litt tid.

Når vi så etter vår tuk-tuk-fører var han forsvinnet. Vi ventet ganske lenge på ham. Han hadde vært sleip og tatt en kunde, mens vi hadde betalt ham for å vente. Men han prøvde å bligjøre oss når han kom. Det greide han, fordi dan var så blid.

En tam pappegøye som ikke kunne fly

Eventyrparkens kafe.
Legg merke til "Godt nytt år"-skiltet.
(Det kinesiske nye året)

Når vi kom tilbake til HuaHin, vekslet vi dollarne til bat. Kari gikk innom hotelet mens jeg tok ut penger i en minibank.

Så gikk vi og spiste lunch på
Heidi's Garten Restaurant.
Måtte jo dit, Heidi :)
Jeg spiste rekecoctail.
Så gikk vi til Willys for dessert. (Tomatsuppe til Kari og
bananasplit til meg.)
Så gikk vi til stranden, etter at jeg hadde vært innom supern og kjøpt røyk.
Hele veien ned fra byen til stranden var det salgsboder på begge sider.

En spesiell strand. Sanden var dekket av parasoller. Under parasollene var det fullt av fluktstoler, andre stoler og bord.
Det var tydligvis ikke dit de fleste gikk for å sole seg.


Man kunne ri på hester		Lenger borte på stranden, utenfor et hotel, var det ikke parasoller.

Vi snudde og gikk langs stranden til Hilton for å spørre om vi kunne ta en forfriskning på takterrassen. Vi fortalte en hotelvakt som var stasjonert ved strandinngangen at vi ikke bodde på hotelet, men ville inn og spørre om vi kunne ta en forfriskning på takterrassen. Vi ble med nød sluppet inn. Hun vi spurte på hotellet sa at vi kunne komme tilbake etter 5.
Vi gikk ned til byen og Kari fant en frisør. (Hvor jeg fikk låne et toalettet) Så gikk jeg på jakt etter en kjole. I en kjolebutikk sa hun som jobbet der at vi norske er akkurat som Thaier, veldig blide. (Koselig komplement!) Jeg kjøpte en kjole i en bod like ved hotellet. En svensk dame som sto ved siden av meg, skulle ta med seg et par kjoler opp på rommet sitt og prøve dem før hun bestemte seg. Hun inviterte meg til å gjøre det samme, bli med henne og prøve. Jeg fortalte henne at jeg også bodde på hotelet og at jeg tok tjansen på å kjøpe uten å prøve. Jeg betalte for to døgn til på hotellet.

Utsikt fra Hilton hotel, takterrassen i 18. etage.

Kari - (Eller Tone)
Kl 20.44, på Willys. Vi var på Hilton litt over kl. 5, tok heisen opp og ble møtt av en serverise, som lurte på hvilket rom vi bodde på. Vi forklare at vi ikke bodde på hotellet, men hadde blitt lovet at vi kunne komme opp og ta en drink kl 5 og nyte utsikten. Hun ble sur og sa at terrassen på den andre siden kunne ta imot oss kl. 6. Mye frem og tilbake med et par keldnere til, hyggelige. Vi kunne vente på denne terrassen og få noe og drikke kl 18. Vi gikk ut på terrassen, tok bilder og nøt utsikten. (Litt disig). Så gikk vi. .... Nedover til byen for å finne et sted å drikke muserende. Vi fant et, - på den andre siden av Hilton (aner ikke hvordan vi kom dit?), like ved der den lange piren er. Det var 4-5 restauranter på påler utover stranden. Vi drakk muserende. -Og etterhvert tok vi en forrett på deling. Kjempegodt og tilstrekkelig! To tiger-prawn med ost. Stekt. Vi trasket til byen og fant resturanten Kari ville spise på i kveld. Indisk. Kjempegodt det også! (Tilbehør hvitløks-man-brød!) vi tar desserten her på naboresturanten Willys.

Tone
Kl 23.04 på rommet. Ringte i sted til Nikoline og gratulerte med dagen. Hun satt i bilen til Johan, som hadde hentet dem på skolen. Kari og jeg gikk hjem fra Willys via nattmarkede. Kjøpte en kjole og en top som var farget. (Ikke min farge.) Hun vi kjøpte toppen min av, skjønte at vi bare ville titte i butikken hennes. Hun spurte om vi ville kjøpe, men jeg ba henne om at hun bare skulle lese avisen sin fordi vi bare skulle titte. (Det gjorde hun, - og det blir det salg av) hun bemerket at jeg hadde tatt på meg kjolen min på vranga,
(- noe jeg ikke var klar over) jeg sa at det var vel derfor jeg svettet sånn. Hun synes det var en gøy spøk!
Var innom supern, kjøpte en cola og en liten rødvin Resepsjonen var stengt når vi kom hjem. Spurte på kafen som er tilknyttet hotellet om nøkler, men han sa vi måtte henvende oss til vakten i hotellets innkjørselen.

Torsdag 14. februar 2013 i HuaHin

I dag våknet jeg tidlig, sto opp og drakk vann og en røyk og la meg litt igjen, ville ikke sovne. Banket til slutt på hos Kari.
Kari tok et bad i svømmebassenget og jeg kjøpte meg en kopp te i resturanten. Vi spiste frokost og gikk på stranden.
Vi fikk leid to liggestoler med madrass som ble plassert i vannkanten, slik at vi kunne sole oss.

Vi gikk opp i byen og spiste lunch på Willys. Vi bestemme oss for at de ikke hadde god mat der. Vi spiste tomatsuppe.

Bildene til høyre er fra "gaten vår".

Etter lunch går vi ned på stranden igjen og finner plassene våre. Kari tar seg en svømmetur.

Tone
kl 17.57 hos frisøren. Kari er og får massasje.
Min frisør er franskmann. Det er nok veldig dyrt her. Det er ikke ofte man får en mannelig friserdame. Interiøret i salongen er malte sorte vegger, tak og gulv. Jeg ble litt skeptisk til salongen med en gang, men han virket flink. - en som kan sakene sine. Han har bodd her i et år og blir her fordi han har et godt liv her.
Når jeg "leverte" Kari hos massøren, sa de at frisøren lå bare litt lenger nede i gaten, - det hadde en hos hennes massasjested sagt. Jeg gikk og gikk, så veldig nøye på alle stedene jeg gikk forbi, og spurte mange steder. Ble bare pekt videre.

Jeg prøvde å sende Kari en melding om at jeg ble sen og om hvor jeg var, men den hadde ikke blitt sendt.
Hun ringte meg. Jeg prøvde å forklare hvor jeg var, og hun fant meg til slutt.

Vi ble enige om å spise på den resturanten vi hadde drukket musserende på dagen i forveien.
(Full Moon Light)
Kari hadde allerede bestilt mat når jeg kom. Jeg bestilte min, og fikk den. Hun ventet på sin i over en time.
Resturanten var dyr, og de hadde ikke tid til å yte sevice. (Og keldneren hadde ikke evne til det heller)

Kari og jeg hadde
kjøpt hver vår kjole,
hun i leopard og jeg tiger-kjole,
vi hadde vært
enige om å bruke
disse samtidig.
Vi fikk keldnern til å ta bilde av oss.
Vi gikk til Willys

Tone
Siden Kari fremdeles var sulten, og ikke fornøyd med behandlingen på fiske-brygge-resturanten, gikk vi "hjem" til Willys. Her er hovedmåltidet hennes! Som selvfølgelig er altfor mye:))

Kari
Kl 21.47 på Willys, Vi elsker Willys. Her er alle blide og vi får det vi bestiller. Avslutter her med en Orange blossom he he. Aldri smakt før, men synes det er på tide med en paraplydrink:). De spiller George harrison her - er det rart vi trives. I morgen skal jeg ligge ved bassenget og slikke de siste solstråler herfra. Men nå skal vi på nattmarkede og handle gaver - flaskekjølere og jeg må få kjøpt meg en lommebok

Tone
Kl 23.32, på hotellrommet. Etter Willis gikk vi på natt-marked. Kari kjøpte flere "beholdere til å holde på kulden på flasker" jeg en kjole til - av hun jeg hadde handlet i går. Kari fant hverken lommebok eller klokke.
I morgen har vi avtalt at vi vekker hverandre alt etter kl 8. Jeg tar drosje fra hotellet 10.30 og drar innom Samut Sakhon, (- som er en by nærmere flyplassen) mens Kari tar drosje senere på dagen for å nyte den siste dagen her i HuaHin. Vi møtes på flyplassen i Bangkok. Flyet går 20.35. (Jeg foretrekker og dele opp den lange veien fra Huahin til Oslo.)
Jeg ble veldig fornøyd med resultatet av frisørbesøket i dag. Trengte det, siden det er lenge siden jeg farget det profesjonelt sist.

Fredag 15. februar 2013 i HuaHin

Tone
Kl. 7.18, på rommet på Puang Pen Villa Hotel.
Vår siste dag i Thailand. Har sovet godt, (Einar ringte og vekket meg i natt, for å høre når Marit og Otto kommer hjem fra Canariøyene, men jeg sovnet raskt igjen - han husket ikke at jeg ikke var hjemme) Nå skal jeg pakke litt før jeg går ned og tar ut litt penger i minibanken, og spiser frokost på Retro kafé som er tilknyttet hotellet.

Kjøleskapet på Beans'n Barley (Retro kafe)

Kari
Da sitter vi med siste frokost på Beans'n Barley- Tone med engelsk frokost, jeg med musli, frukt og yoghurt. I går fikk jeg beste massasje ever - i Elephant/Chang salongen og ja Inger, jeg fikk Narong! Herlig!

Fredag 15. februar 2013 i HuaHin, Samut Sakhop og Bangkok - Tone

Etter at vi hadde spist frokost, hentet jeg kofferten min og gikk ned. Klokken var 10 og drosjesjoføren sto og ventet allerede.
Jeg tok meg en røyk og forlater Puang Pen Villa hotel - HuaHin, og tar fatt på min siste etappe i Thailand.
Drosje-sjoføren kunne desverre ikke engelsk.
Etter to timer var vi fremme i Samut Sakhop.


Grisetransport	I Samut Sakhop

Tone
Først kjørte sjåføren meg til sentrum, hvor det var marked, - fiskemarked. Spennende, og kanskje greit å bare se fra bilvinduet, særlig når man ikke har så mange timer her. Han stoppet ved en politistasjon for å spørre etter et hotel, og ble forklart hvor. Litt lenger inn i jungelen av boder. Han fant det, men sa han ville finne et bedre. (Tror ikke dette hotellet kunne ha hjulpet meg, det sto ikke hotel med vestlige bokstaver en gang.) Nok en gang gikk han ut av bilen for å spørre og kjørte videre. Han ble stoppet i politikontroll, og fikk nok en forklaring på hvor han kunne finne hotel. Tilslutt fant han Central Place Hotel. Det ligger like ved en stor vei, og jeg tror ikke det er så veldig sentralt her.

Min lunch. den smakte godt!

Tone
Kl.12.44 i Samut Sakhon, har sjekket inn på hotelet, fordi de ikke kunne oppbevare kofferten min. Sitter nå på et lokalt spisested rundt hjørnet. Har spist en slags nepesuppe ned kjøtt, kjempegod kraft. Hun spurte om jeg ville ha persilleblader på, det ville jeg, og ris. Også kjøpte jeg en cola. Godt! Det kom på 55 bat. (Under 10 NOK) Her kommer folk og kjøper cola for å ta-med-seg. Da får de den sjenket i en plastpose med isklumper. Folk kommer også og kjøper med seg varm mat, for å ta-med-seg, denne blir også helt oppi plastposer som de knyter igjen. Nå har jeg ikke mange timene å være her, og er litt i tvil om hva jeg skal gjøre i den tiden. Drosjesjåføren min fra HuaHin kunne selvfølgelig ikke engelsk. (Kanskje et par ord jeg ikke forsto.) Jeg forklarte ham på mange måter hvor jeg ville i Samut Sakhon. Oppbevaring av koffert, Hotel hvor de snakket engelsk. Det er ikke mange engelsktalende i denne byen. Hun i resepsjonen sa hun kunne det, men snakket VELDIG dårlig. (Og nesten ingen ting)

Bilder fra boligstrøket jeg vandret i:


Her tørkes fisk..			.. og her tørkes fisk.

Tone
Jeg gikk bare rundt i nærmiljøet. Boligstrøk tror jeg. En slags åpen garasje utenfor hvert hus, som ble brukt til ymse formål. I ett lå en baby for seg selv på et teppe, i ett lå et litt eldre i en hengekøye, som moren vugget. En hund og litt rot i et annet. Salgsbod, i en var det haner i to store bur. Noen var det bil i, noen så ut som en liten kafé, eller kanskje bare det var familiens kjøkken. Utenfor ett, hang det fisk til tørk. I enden av en av gatene var det et stort stativ med fisk til tørk.
Jeg gikk ned en gate, svingte og tenkte og ta neste oppover igjen til hovedveien, men her måtte man gå tilbake samme veien man hadde kommet.
Det kom en gutt på vespa bort til meg og stoppet. Han lurte på om han kunne hjelpe meg med noe. Jeg spurte om han kunne engelsk. Det kunne han. Han forklarte at en hadde sett meg, (Jeg er jo en utlending her) og spurt ham (siden han kunne engelsk) - om han kunne spørre meg om jeg trengte hjelp. Jeg forklarte ham at jeg hadde kofferten min på hotellet i nærheten og bare skulle være her et par timer, før jeg dro til Bangkok og videre med fly. Han var hyggelig. (Alle er søte her.)

Tone
Kl 14.30. På spisestedt like ved der jeg satt i sted. Jeg sitter inne. Jeg har gått og trasket litt. Jeg svetter så kjolen min er helt våt.
Jeg fikk lov å gå inn "i kafeens indre" og plukke det jeg hadde lyst på i kjøleskapet. Selvfølgelig var jeg så høflig at jeg tok av meg på benene. Jeg kjøpte grønn iste.
Nå er det tre søte blide piker her som sikkert forbereder neste innrykk av spisegjester. (Kun lokale - her finnes det ikke turister) Når jeg kom hit spurte jeg om water. Hun smilte og sa nei. Her nytter ikke annet språk enn fingerspråket. Her kommer jeg til å spise det siste måltidet i Thailand. (Kommer sikkert til å putte noe i meg på flyplassen også, men det teller ikke helt.)

Tone
Nå har jeg spist. Litt komunikasjonsproblemer. Pekte på munnen min for å forklare at jeg var sulten. Hun foreslo tannpirkere. Pekte på maven, den var sulten. Hun foreslo toalettet. Så pekte jeg på maten som lå i "utstillingsvinduet" da forsto hun. Jeg spiste en slags lunch-kake som var stekt på spidd og en kyllingbit. Nå er jeg i allefall mett! Men fra vi går ombord i flyet i kveld, blir det kun vann på meg. Flyet går ca halv 9, og vi er på Gardermoen kl 7 i morgen tidlig. Høres ikke så ille ut, men man må legge på 6 timer som er tidsforskjellen

Tone
Kl 15.56 på hotellrommet til kofferten min. Jeg har bestilt drosje til 16.15

Fredag 15. februar 2013 i HuaHin og Bangkok - Kari

Kari
Da tone dro, tok jeg en kjapp tur til byen for å kjøpe lommebok. Den butikken jeg hadde sett meg ut, var stengt. Fant bare en som hadde åpnet - en fin designerbutikk. Så skitt au, nå har jeg en slangeskinnslommebok - av pytonslange! Var litt gøy siden vi hadde vært på pytonslange show. Kjøpte saronger til Heidi og Jannicke og en orange til meg med elefantmotiv:) og shorts til Jan. Dro så til bassenget og solte meg og badet til halv tre. Kom i snakk med en dame fra Vancouver, Canada, hun ble så interessert i det jeg fortalte om Kambodsja, at hun skulle dra dit. Hun hadde leid ut huset sitt hjemme og skulle reise i 8 måneder. Hun bad om Mail adressen min så hun lovte å sende bilder og rapport fra strendene i sør Kambodsja. Spiste ost og kjeks ved bassenget. Strøken taxi hentet meg presis halv tre og kjørte til airporten på tre timer og et kvarter. Etter en halvtime møtte jeg Tone. Nå spiser vi thaimat og har tømt lommebøkene for småpenger:) ble til en liten Singha også Så gikk Tone på do for å røyke mens jeg skulle betale. Vi manglet 10 bath for prisene var ekskl mva! Og hun som skal ha penga er ikke nådig. 10 bath takk, hvis ikke...

Her er bilder Kari har tatt på PP Willa den siste dagen

Og så hang det et bilde av konge-familien i hålen:

Vi møttes på flyplassen i Bankok. Det ble en lang flyreise gjennom en lang natt.
Snille Jan hentet oss på Gardermoen!

Cabodsjanske Penger:

Når vi kom til Cambodia skulle vi skaffe oss lokal valuta, for meg er det naturlig. Men vi måtte ta ut penger i amerikanske $, og så veksle til lokale penger. (Kambodsjanske Rier (KHR)) 10.000,- KHR = 14,5 NOK
Men det viste seg at det var $ som gjalt. 5000,- KHR = 1$

Her er bilder av sedlene:

Her er bilder av pengene som gjalt etter myrderiene i 1976

		Her er enda eldre Kambodsjanske penger
5 rier	50 rier		1000 rier


100 rier	500 rier

Thailandske penger

1000 Bat (THB) = 186 NOK (Groft sett delte vi på ti og ganget med to)

Her er myntene som gjaldt
(Minus 10 bat - fordi jeg måtte bruke den på flyplassen fordi vi hadde feilregnet maten vi spiste der)

Det Thailandske alfabet består av 44 tegn:

ก ข ฃ ค ฅ ฆ ง จ ฉ ช ซ ฌ ญ ฎ ฏ ฐ ฑ ฒ ณ ด ต ถ ท ธ น บ ป ผ ฝ พ ฟ ภ ม ย ร ล ว ศ ษ ส ห ฬ อ ฮ

Tusen takk for turen Kari, og takk til Jan, for at jeg fikk låne henne!

Til Toppen

Siden er påbegynnt 22. oktober 2012

Telefon: 22607227 Mobil 47022836
E-post: e-sylou@online.no

Adresse: Ullevålsveien 69
0454 Oslo