Jeg ønsket meg ganske naturlig, som de fleste andre barn, en hund. Mamma og pappa ga etter, etter en lang diskusjon og argumenter fra meg.

Så en dag kom de hjem med en kjempesøt liten mynde-hvalp i en bag.
Det var pappa som hadde bestemt rasen.

Etterhver våknet valpen til liv og beveget seg ut av bagen. Den begynte og løpe omkring, - etter meg. Den bet på meg med sine sylskarpe valpe-tenner. Jeg ble kjemperedd og endte til slutt med å lukke meg inne på do.

Dette var enden på min første karriere som hunde-eier.

De leverte raskt tilbake hunden.
Jeg har ikke noe bilde av hvalpen.

I Julen 1966 vant jeg "filipine", og mamma ville vite hva jeg ønsket meg. Jeg INSISTERTE på en hund.
-Og det fikk jeg etter en del mas.
En scottsk fårehund. - Scotty
Mamma og pappa hentet ham i Arvika. Han hadde kastet opp hele veien hjem.
Han var en fantastiks søt hvalp, som i løpet av et halvt år var fullt utvokst. Jeg var på tre-ukers sommerskole i England den sommerferien. Jeg hadde dratt fra valpen min og kom tilbake til en "voksen" hund. Jeg trodde med en gang jeg gjenså han, at de hadde byttet den ut!

Disse bildene nedenfor er tatt i Pilestredet sent på året 1969
Første gang Marit så Scotty skvatt hun skikkelig. Da hun sent på kvelden kom hjem uten og vite at han plutselig var en del av familien. Hun var i utgangspunktet redd for store hunder, men ble vant til dem, siden Scotty i utgangspunktet var lite. Scotty ble værende i Pilestredet da jeg flyttet.

Når Pernille var liten, var "hennes høyeste ønske" og få en hund.
Hun spurte på alle mulige måter. Jeg kan ennå huske øynene hun spurte med. Men jeg greide og motstå.
Men til slutt sa jeg hun skulle få en undulat til trøst.
Vi kjøpte bur og utstyr og hun satt og holdt pappesken som inneholdt undulaten, i baksetet av bilen. Hun var helt opptatt av den, og løftet heller ikke blikket når jeg fortalte at en hun kjente gikk forbi på gaten. Vi hadde fått beskjed i dyrebutikken at vi skulle vente med og slippe den ut av buret til den var tam. Han lærte å snakke, iallefall kunne han si Pernille.
Den ble tam, og når vi endelig første gang slapp den ut, fløy den rett i veggen og begynnte og blø over nebbet.
Men det gikk fint. Den lærte og maøvrere mens den fløy og forble tam.
Den var mye løs. Så vi kom inn i gode rutiner om ikke og lukke opp vinduer osv.
Den satt på bordet mens vi spiste og var veldig glad i alt, fra bløtkake til bacon.
Den badet sammen med meg. En dag jeg hadde tappet et badekar med vann og skum, skulle jeg bare ut av baderommet et øyeblikk, mens Kristoffer satt ivrig på badekarskanten og ventet. På det øyeblikket hadde han tjuvstartet badet, og holdt på å drukne. Men heldigvis oppfattet jeg det, og det gikk bra.
Etterhver synes vi det var synd at han ikke hadde noe kjærste og anskaffet Penelope. En lys blå hun undulat. Vi prøvde etter alle kunstens regler og få henne like tam som Kristoffer. (Hadde dem i hvært sitt bur i begynnelsen) Hun ble tam, men ikke så tam som Kristoffer.
En dag Marit skulle passe dem inne hos seg, tok vi Kristoffers bur og delte det av på midten med en "vegg" som fulgte med buret. Men så oppdaget Marit at den ene hadde lurt seg inn til den andre. De forble gode venner.

	Penelope døde først, så Kristoffer. Begge ble begravet i skoekse i haven.

Pernille og Johan skaffet seg Prikken i 2003.
Første gang jeg så den utalte jeg at den var kjempesøt og at den så ut som en liten prikk. (Det var de store små øynene som fikk meg til å si det) Dermed hadde Pernille bestemt seg for navn.
Det var først en inne-kanin og var kjempesøt og fordragelig i begynnelsen.
En uke de var bortreist på sommerferie, passet jeg den på øya.
Det var mere jobb med den enn et hvilket som helst annet dyr. Jeg måtte jo la den gå litt løs i stuen. Da var det å holde dører stengt. Den bærset og tisset overalt.
Etterhvert fant de ut at det skulle bli en utekanin, og Johan laget et stort bur til den i haven.
De prøvde også å skaffe seg en kanin til, så den skulle få litt selskap. Den nye kaninen de kom med fra dyrebeskyttelsen, og Prikken gikk ikke overens. Så hun som hjalp dem til og få de to kaninene til og trives sammen, ga opp og måtte ta den nyankommede kaninen med seg tilbake.

3/8-2010. Prikken døde i dag