11. mars 2009.
Det første minne jeg kan tidfeste fra Hadeland, er at vi i ”huj og hast” drar oppover med toget. Bestefar er død. Det er kaldt der opp, og det er masse folk inne. Jeg sitter på skammelen ved ovnen og varmer meg. Alle er stille. Mor tar meg med inn i stua. Der ligger bestefar i sin fineste stas med hendene foldet. Jeg kan ikke huske noen kiste, men tante Margit kom inn, og gråtende satte noen blomster i hendene til bestefar. Resten av begravelsen fikk jeg nok ikke være med på.
Jeg har mange minner fra Hadeland. Det var nok mitt andre hjem hos tante Maja og bestemor. Marit og jeg kranglet nok fælt der, men jeg har et veldig godt minne om at Marit og jeg stengte oss inne i hønsehuset. Først hadde vi spilt Monopol i stua, men det var ikke greit. ”Småungene” ødela for oss hele tiden. Det endte det med at vi fikk lov til å ha det gamle hønehuset som ”hus” for oss selv. Banking utenfra hevet vi oss over.
Bestemor sitt rom var spennende. Særlig kottet. Der hadde hun en kasse(60x1,20?), som inneholdt brever hun hadde fått. Det var frimerker på dem alle! Jeg kunne se, men ikke ødelegge konvoluttene.
(I senere år fikk jeg noen få).
Bestemor Johanne satt i sin kurvstol foran radioen. 10 nyhetene skulle hun ha med seg. Da måtte jeg ikke snakke. Jeg lå allerede i sengen og hadde vært vitne til at bestemor kledde av seg. Det var lag på lag av tøy. Underkjole, trøye, liv med stropper til strømper, også var det å vaske seg i vaskevannsfatet.
Vannet hadde hun varmet opp i etasje ovnen. Etter 10 nyhetene la hun seg. Det beste jeg viste var å komme opp i sengen til bestemor, og få henne til å fortelle fra gamle dager. ”Å jeg husker ikke så mye,” sa hun bestandig, men det ble da fortellinger om da hun lå på setra om somrene som ung.
Hun hadde sett en orm hypnotisere en fugl til å fly rett inn i kjeften på den.
Bestefar hadde en kveld kommet fælen hjem til Bjøralt. Han hugde tømmer i skogen. Bestemor fortalte at han hadde sett huldra. Det trodde de begge på.
Han ville for øvrig ikke ha noen tannbørste i munnen sin!
Når han satt på kjøkkenet og tittet over brillene sine, holdt alle jentene munn!
Jeg spurte om hvordan bestemor og bestefar traff hverandre.
Det skulle være en veldedighets innsamling. (Husker ikke hvor.) Jentene skulle ha med seg en kurv med mat som skulle stilles ut og senere på dagen/kvelden auksjoneres bort. Bestefar fikk tilslaget på Johanne sin kurv, også spiste de maten hennes sammen. Slik traff de hverandre og etter hvert ble de jo gift.
Hun fortalte også hvordan mine foreldre møttes. (Ingeborg og Roar)
Pappa og hans gode venn Nils Bernt var frilufts mennesker sommer som vinter. De var veldig flinke på ski.
Helga og Nils Bernt kjente hverandre fra før. Det skulle være en større fest en lørdag, og hver av dem skulle ta med seg en. Helga tok med seg mor og Nils Bernt pappa. De kom i prat selvfølgelig. Mor og Helga sa at de skulle reise hjem til Bjøralt helgen etter, og at de var velkommen dit for å treffe dem. (Den gang jobbet man på lørdag. ) Gutta viste sånn nogen lunde hvor gården lå.
Bestemor lå nede i første etasje på Bjøralt den gangen, og ble vekket av at noen banket på døren en sen lørdag aften. Ute sto det 2 karer som spurte etter Ingeborg og Helga. De hadde gått på ski fra Oslo for å møte dem her. ”Å de jentene” sa bestemor. De er ikke her, men kom inn! Hun kledde på seg og satte i gang, midt på natten, med å lage nydelig middag til de svette og slitne gutta. ” Også ga jeg dem en dram etterpå,” fortalte bestemor. De fikk en deilig seng å sove i, og etter en god frokost, gikk de på ski tilbake til Oslo. Neste gang de møttes, hadde jentene det moro med at de ikke hadde reist oppover. Gutta fortalte at de hadde vært på Bjøralt og fått disket opp nydelig middag og at de attpå til hadde fått en dram. Da forsto jentene at dette var alvor. (Bestemor ga ikke bort drammer i utide.) Hun fortalte at hun hadde tatt Ingeborg og Helga i skole etterpå. Sikt gjorde man ikke!
Bestemor hadde en katt som fulgte henne til Russgata. Der snudde den og gikk hjem.
Denne katten ville bare ligge i fanget hennes.
Bestemor var flink til å spille ”gammel jomfru”.
Bestemor fortalte at Robert var den første frieren på Bjøralt. Han var sjåfør og skulle ha Margit. Nå ble det ikke slik. Men bestemor mente at det hadde nok vært best.
Av og til hadde hun ”misjon” hjemme. Da ble det ikke spart på noe. Det ble bakt og vasket for presten Raddum skulle jo også komme. Han sto høyt i kurs.
Lørdagskvelden gikk gjerne de unge (les: vår foreldregenerasjon) opp til Margit og Johan på hytta, da den ble ferdig. Dit fikk ikke jeg lov til å være med. Bestemor viste råd. ” Vi kler oss ut. Det er en hemmelighet”, sa hun, også drar vi oppover til dem. Som sagt så gjort. På kottet fant vi utstyr, også snek vi oss over Anne og Ole sin eiendom, og klatret over skigarden mot øst. Vi fikk stor applaus og fikk sitte ned en stund, før vi ruslet tilbake til Bjøralt.
Vannet på Bjøralt fikk vi fra en bekk på østre side av Russgata, omtrent der hvor Johan hadde snarveien sin til hytta. Bestefar hadde ordnet dette. Ovenfor ”Brønnhuset” gikk bekken i dagen, og der vokste det tusenvis av markjordbær. Jeg husker en lørdag jeg hadde plukket 5 l til pappa som skulle komme med toget.
Til brønnhuset måtte vi også gå for å renske opp, hvis vannet var dårlig. Det var nemlig kuer som gikk der, og de kunne skite i vannet! Senere grov Maja ny ledning, mot jordet til Rud, og vi fikk vann fra Oppen.
Tante Maja tok over gården da bestefar ikke kunne drive den lengre. (Ryggproblemer) Det var lån på gården, og avdrag skulle betales. Alle søsknene var evig takknemmelig for det Maja gjorde. For å spe på inntektene hadde Maja damer i pensjon da jeg var liten. Husker ikke navnene på alle, men en var fru Frøysli på nord kammerset. Hun var sengeliggende. En annen var veldig flink til å lage nupereller. En het Helena. Hun var gal, og det ble bygget et rom til henne i låven. Vinduet hennes var rett til høyre, ved grinda på veg til do. Henne måtte vi gjemme fyrstikker for. Hun ble låst inn hver kveld.
På 3. høgda i nord kammerset hadde tante Maja dukken sin og andre gamle minner. Det hendte at hun tok dem ned, slik at jeg fikk se. Dukken var aldri lekt med. Den lå pent i sin seng.
Tante Maja sang alltid til meg når jeg gråt fordi jeg ikke fikk det som jeg ville.: Putt surmuleriet i en sekk og smil smil. Gå ned til strand og kast det vekk og smil smil. Eller: Nei hva er dette for sure miner? Nei jammen tror jeg du står og griner osv. (Margrete Munthe)
Tante Maja hadde en tro som hun ikke ”prakket” på andre.
Hun var veldig økonomisk.
Hun og jeg gjette kuene langs Russgata, for at de skulle få spise det fine graset som fantes på begge sider. Det kom sjelden en bil. Gjete gjorde vi også i ’”gutua” bort til Johan.
På høsten et år hadde sauene fått lus. Jeg hjalp tante Maja med å. plukket dem ut, legge dem på en planke og slå dem i hjel. De var sorte og ganske store.
Jeg likte å være i fjøset. Det var det greit å måke og stelle. En gang datt jeg ned i møkk-kjelleren! Husker kuer og kalver første gangen ute etter vinteren. De hoppet og spratt. En gang hadde tante Maja sauene på sommerbeite. Om høsten savnet hun en sau. Hun fikk sporet opp, at den lå ved et gjerde på Bjørgeseter. Vi ble kjørt dit med traktor for å hente den.
Tante Maja klagde alltid for at jeg ”løypa” så mye. Jeg var aldri hjemme. Da løp jeg til Rud eller til stua hvor Grete bodde, for å få noen å leke med. Har tenkt mye på den stua. Det var ett rom med grue. Alle sengene lå inntil gruefundamentet. De hadde ikke vann innlagt.
Bestemor, mor og Grete bodde der hele uka. Lørdag og søndag kom faren hjem. Han var lagt borte på arbeid.
De hadde en gris som ble slaktet til jul. De hadde det ikke fett. Stua lå på bein veien til Kalvsjøhagan. Det var alltid spennende når jeg skulle hjem fra Grete.
Beitet oksene/hestene til Rud på Bråtan, der hvor jeg skulle beinfly hjem? Jeg var mange ganger redd…
Tante Maja sparte til hus. Hun fikk kjøpt billige materialer og dem lagret hun i huset mellom låvebrua og Russgata. (Materialhuset) Dessverre var de så gamle, at mesteparten ikke kunne brukes, da hun endelig bygde seg nytt hus.
En gang var det en griseunge som ikke fikk nok mat. Den hadde vi inne på kjøkkenet i ved kassa, og ga den mat av tåteflaske. Det var veldig trivelig syntes jeg. Etter hvert fulgte den etter meg når jeg gikk ut. Da sommeren var over og jeg måtte reise hjem, ba jeg for grisen og spurte om den ikke kunne få leve… Den var borte neste gang.
Tante Maja hadde også en katt senere, som hun måtte slippe ut om kvelden. Hun påsto at den trampet over gulvet slik at hun ikke fikk sove! Den samme katten satte seg på vasken og tisset.
Det var langt til do for oss andre også. Måtte man opp om natten i et viktig ærend, så var det hjelp å få. Den emaljerte tissebøtta sto klar i 2 etasje. Den ble tømt av de voksne, men for oss barna var det viktig ikke å hvelve den.
Paul forpaktet jorda på Bjøralt en tid. Med ham kom hest og senere traktor. Husker at vi kjørte høy med hest og høyvogn. Det var vi som fikk lov til å tråkke høyet, også fikk vi sitte på en stund. Ikke opp låvebrua, for den var dårlig allerede da.
Paul bygde stall til venstre for fjøset. (Eller til høyre for do.)
I onnene dro min familie fra Oslo til Bjøralt for å hjelpe til. Veden skulle sages hugges og stables og det jeg hatet mest: Ta opp poteter. Det var så kaldt og klissete.
Vi kjørte bestandig tog oppover til Hadeland fra Østbanen. Vi byttet tog på Roa, og gikk oppover til Bjøralt fra Kalvsjø. Det var alltid så koselig i jula på Hadeland. Da ble den kalde stua i første etasje varmet opp av etasje ovnen, også spiste vi middag der. (Da mor var liten bodde bestemoren hennes der.) Før julekvelden satt vi alle med hjertet i halsen, til tante Helga hadde kommet. De hadde hatt uhell og kjørt ut tidligere. Det var skummelet i Grualia..
Juleaften hentet vi juletreet. Det var blinket ut på sommeren, og ble satt opp i bestemor sitt rom i andre etasje. Det hadde levende lys til å begynne med. Vannbøtter ble båret opp i tilfelle… Alle voktet lysene mens vi sang, og det var alle vers på alle sangene. Det kunne de voksne. De litt morsomme sangene hoppet de over.
Da jeg var mindre, fikk jeg bare en pakke av mor og far. Den julen hadde jeg ikke kunnet styre meg, hadde klemt og funnet ut på forhånd hva jeg skulle få. Pakkene ble delt ut og jeg viste at det var gummistøvler. Det var en trist jul.
En annen juleaften fulgte tante Helga meg på utedoen. Vi gikk/hadde gått rundt juletreet. Da jeg var ferdig på do, og vi kom opp til grinda ved ”skåren” sier jeg. ”Hva heter den stjernen der?” Jeg peker østover. ”Herre gud det er Hvilhjemmet som brenner!” roper tante Helga og vi styrter inn. Det ble en trykket og rar jul.
Da jeg var liten var det alltid mange på Bjøralt. Johan og Margit hadde ikke bygget hytta si. Den sto lenge før den ble ferdig. For at alle skulle få plass sommerstid om natten, måtte gutta ligge i låven i høyet. (Der var det stor stemning.) Jentene og barn inne. Det var senger over alt, og vi ungene måtte ligge 2 i hver seng.
Sirener var det ikke ofte man hørte på Hadeland. Tante Maja og jeg var ute. Vi så oss omkring og tykk røyk veltet opp i nordvest. Det var Henniverkstedet som brant. Snekkerbedriften var knusk tørr og de få brannmennene som helte på bøtter med vann, hadde en håpløs oppgave. Alt brant ned til grunnen.
Noen gårder hadde tatt i mot feriekolonibarn i sommerferien. De kom syngende 2 og 2 ned for å bade i Kalvsjø. Der var det skummelt syntes jeg. Dit fikk jeg ikke gå alene. Ute i vannet kunne man få blodigler på seg, også var det mange øyenstikkere der. (Den gang trodde jeg de stakk en i øynene.) Ved Kalvsjøvannet lå også Gillund. Det var en krambod i underetasjen på en villa. De var dyrere der enn på Lunner, man akk så mye nærmere.
Tante Konni lærte meg å fiske i Kalvsjø. Hun tok en tom fiskebollboks og snurret sene rundt den. I enden av senen en dupp og krok. Kroken hadde vi mark på, også slang vi bare uti. Husker ikke at at vi fikk noe.
Det var langt til butikken på Lunner. Der hadde Maja prosenter, for hun leverte melk. Alle varene måtte bæres hjem i handlenett, og alle måtte hjelpe til å bære.
Mens jeg gikk i Pikeorkesteret på Ila Skole (jeg spilte fiolin), ordnet mor og bestemor med en sommertur til Lunner, hvor vi skulle spille på Heimly(?). Det kostet penger for å komme inn, og vi lurte på om det kom nok tilhørere til å dekke leien. Det gjorde det. Bestemor hadde alliert seg med presten, og ”alle” var informert om at vi kom oppover.
Da tante Maja drev gården og hadde kuer, kom folk med spann og kjøpte melk. Hun brukte selv litt av melka og helte i separatoren, som sto til venstre på kjøkkenbenken. Så var det for henne å dra sveiva (det var tungt) i en spesiell rytme. Etter hvert kom det fløte utav det lille røret og resten av melka ut av det store. Fløten kunne hun også selge, eller bruke selv. Det ble laget pultost og andre oster på Bjøralt. (Jeg likte dem ikke). I slaktetida fikk jeg ikke lov til å være ute, før slakteren hadde reist. Selv inne hørte vi grisen skrek. Det var uhyggelig. En bøtte med blod ble båret inn, og tante Maja lagde verden beste blodpudding. Vi fikk den stekt med sukker på, og det smakte herlig. Da jeg var på Bjøralt fikk jeg den samme maten som tante Maja lagde til seg og bestemor. Men når andre søsken kom, kunne de ha de med seg sin egen mat. Det kunne ofte by på utfordringer. Tante Margit og jeg likte å gå i ” Gangskåpet” og ta oss en lunken potet med smør etter middag. I samme ærende gikk også flere av tantene, Det var alltid mange som hadde æren dit.
Jeg husker mor fortalte, da hun var liten, at var det risengrynsgrøt til middag, så satte hun seg under bordet. Hun fikk hodepine av den grøten fortalte hun. (Hun likte det ikke. Senere spiste hun aldri mye grøt, men innførte grøtpinne som voksen. Det var poteter og rester.)
De første årene jeg var på Hadeland, ble det kokt og stekt brød i den svarte komfyren på kjøkkenet. Først måtte man tenne opp i komfyren. Når varmen var god, ble ringene ble tatt av med en krok, slik at hullet passet til kjelen. Husker at de fikk magasinkomfyr. Det var diskusjon om hvor den skulle stå. Skulle man rive ned den gamle ovnen og sette den nye der, eller flytte ”noe” slik at det ble plass til begge? Det ble det siste.
Varmtvannsbeholder hadde de ikke. Nå som de hadde magasinkomfyr, var det blitt lettvint.! (Først senere kom varmtvannsbeholderen fra noen som ikke hadde bruk for den.)
Pappa la opp nye elektriske ledninger fra glansgarn til kulo i hele huset. Han ordnet også med varmtvannsbeholderen for tante Maja.
En gang begynte det å dure i hele huset. De andre fortalte at det var pipebrann. Vi var mange oppover, og alle var samlet nede i kjøkkenet mesteparten av natta. Utenfor kunne vi se store gnister føk opp av pipa. Det var skummelt.
Vi var også samlet på kjøkkenet når det var tordenvær. Da var det heller ikke noen som ville legge seg.
Oppvasken tok sin tid. Det var ikke oppvaskbenk på Bjøralt, men en oppvaskbalje med 2 hanker. Den ble fylt med vann som ble kokt opp, (og senere rett fra varmtvannsbeholderen.) Var det mange som hadde spist, ble det bruk en stor bolle til ekstra skyllevann. Det ble forventet at jeg skulle tørke, hvis vi var få, men det gjorde jeg nok ikke så ofte. Hvis vi var mange, var det alltid noen tanter som bestandig hjalp til. Noen andre tok aldri sine hender, i verken oppvask eller matlaging.
I ungdomsårene fikk jeg om min venninne Tulle noen ganger lov til å feriere alene på hytta i vinterferien. Vi måtte fyre og stelle oss selv. Lange fine skiturer ble det. Vi fikk ikke fyr i kjøkkken-ovnen, så det ble mest kald mat på oss. Vi spilte på grammofonen til å sveive opp, og hørte på en skurrete Måneskinnssonate om kveldene. Tante Margit hadde bøker om kriminalsaker, og de ble det flittig lest i så lenge det var lyst.
Tullen og jeg jobbet i England sammen. I påsken hadde vi tenkt til å overraske familiene med å komme hjem på besøk, etter at vi hadde vært i Paris en uke. Det var bare det at mine foreldre hadde reist til Hadeland i påsken. Jeg måtte ta toget etter. I høyhelte sko, nykjøpt i Paris, ankom jeg Kalvsjø med tung koffert. Slepte meg oppover bakkene. Det var sne, men veien var tålelig tørr. Vinterveien til Bjøralt gikk over jordet. Der var det sørpe så langt du kunne se. Jeg av med de nye skoene, og gikk barbeint i isvann og søle hjem til gården. Stor var overraskelsen da jeg kom, og jeg fikk en stor bøtte med varmt vann til å tine opp bena.
Jeg mener at det var onkel Johan som fortalte at han hadde lest at veien/gutua til Bjøralt fra Russgata, var meget gammel. (Del av gammel vei til Jevnaker.) Bøndene var pålagt å hugge trær på begge sider, slik at man fint kunne ri med et spyd på tvers av hesten.
Tante Maja jobbet hos Fru Mustad og var mye borte i slutten av 60 årene. Pappa (Roar), Stein og jeg dro oppover noen helger. Vi plukket bær og så til huset. På den tiden hadde pappa og Stein hver sin bil. Noe skulle alltids repareres, og bilene skulle vaskes.
Stein fikk lov av tante Maja til å sette opp en bukk, slik at de kunne komme under bilene å reparere.
Tante Maja var hos fru Mustad i påsken 1971. Da var Pappa, Anne og kjæresten, Stein, lille Roar (under ett år) og jeg oppover. Min venninne Tullen og hennes mann Per, kom innom. Det var mye sne det året, og vi ville være ute. Vi fant på å ake. Vi satte oss alle tett etter hverandre på et digert plastark. Starten var øverst på Nylendbakken, også for vi nedover mot gjerdet til Rud. Det kilte i magen og tårene spratt. Den bakken var bratt!
Lille Roar var skeptisk til ny mat. De forferdelige foreldrene hans tvang i ham jordbær på Hadeland. Etter det var han ikke til å stoppe.
Et senere minne er om Randi. Tante Konni skulle se etter henne på gårdsplassen. (Hun hadde fått det for seg, at hun ville hilse på sauene, som gikk i innhegning mot Vang myra.) Jeg ser det for meg. Randi løpende foran og bak tante Konni i fullt firsprang gjennom åkeren. Et kostelig syn.
