I mai 1964 ble det inngått en leieavtale mellom min onkel Sigurd Sylow-Creutz og Tore Sveram. Sveram skulle leie en del av loftsarealet i Ullevålsveien 69, og innrede en leilighet der. I leiekontrakten sto det at denne leiligheten skulle eies av leier. Den skulle forsikres gjennom gården og leietager skulle betale merkostnadene som denne forsikringen ville medføre. Leiekontrakten ble tinglyst.

Det er ikke lov å forsikre noe man ikke eier, så dette punktet i leiekontrakten gjaldt ikke. Noe de sikkert ikke fant ut før leiligheten var bygget og forsikring skulle tegnes. De laget en avtale om at leier skulle forsikre leiligheten selv. Denne avtalen ble ikke tinglyst

I 1981 solgte Tore Sveram leiekontrakten og innredningen på loftet til Ole Fredrik Stovland. Ole Fredrik Stovland har bekreftet at det var en avtale om at leietager skulle forsikre leiligheten selv.

I 1988 ble leiekontrakten og innredningen solgt videre til Birgit. I kjøpskontrakten mellom disse, står det et eget punkt om forsikring, blant annet at leietager må forsikre leiligheten særskilt.

I 2001 prøver Birgit å selge leiekontrakten. Den blir lagt ut til salg av Exact eiendomsmegling, på helt feil premissen. (Som for eks andel i felles tomt – lånetaks 2.000.000,-)

Jeg protesterte.

Birgit protesterer på at leien på hennes leilighet går opp, slik de andre leilighetene i gården. Hun ville at husleien skulle være kr. 200,- som den var ved leiekontraktsinngåelse i 1964. Jeg mente den skulle stige i takt med de øvrige leieboerne sine.
Dommen ble at husleien ble satt til kr 2479,-, og økes i takt med konsumprisindeks. I denne dommen (Som for øvrig er meget omfattende) kommer det også frem at ikke noe del av leien gjelder forsikring.

I 2005 hevder Birgit at hun har problemer med å forsikre leiligheten, men det er nok verdien av innredningen som er problemet. Hun får ikke forsikret den for mer enn den er verdt, ikke hva leiligheten hadde vært verdt hvis det var en selveieleilighet.

Birgit går til Stevning mot meg for å bli medeier i gården. Denne saken frafaller hun etter en del måneder.

Jeg får en takst på innredningen og byr henne litt mere enn taksten, som lyder på kr 570.000,-. Dette tilbudet takker hun nei til.

I begynnelsen av 2006 skylder Birgit meg kr 24.575,- i forfallene husleier og saksomkostninger. Jeg sender Birgit oppsigelse på leiligheten, for ikke å ha oppfylt sin kontraktmessige forpliktelser. Det hun skylder blir betalt.

I 2006 legger hun leiligheten på ny ut til salg, med hjelp av en annen eiendomsmegler. Til samme pris, og med helt feil markedsførsel og takst. Jeg protesterer nok en gang, men for lukkede ører.

Hun selger leiekontrakten til Øystein for kr 2.750.000,-. (Leiligheten var annonsert som et oppussingsobjekt!)  Jeg forklarte også han hva han kjøpte, men det var som om han også ikke tok det innover seg. Hva eiendomsmegleren og selger har fortalt ham, lurer jeg på.

Jeg godkjente den nye leieboeren, men ville ikke skrive under på transporterklæringen, fordi det ikke kom frem at leiligheten skulle forsikres særskilt, og at den dermed kom opp i en altfor høy pris. Da gikk Birgit til sak mot meg.

Jeg hadde ikke råd til advokat, så jeg stilte i retten alene. Det sto i veiledningen fra rettsvesenet at jeg kunne stille uten advokat, men mine argumenter i rettsalen, kom ikke så veldig tydelig frem i kjennelsen fra Oslo byfogdembete.

I retten ble jeg fortalt at jeg ville måtte betale saksomkostninger, pluss at jeg måtte betale (dagsbøter?) renter av det de tapte på at salget ikke ble gjennomført.
Jeg var redd for at de ville ta pant i gården, og få den tvangs-solgt.
Til slutt resignerte jeg og skrev under.

Øystein pusset opp leiligheten og flyttet inn.

I 2011 ville Øystein selge. Leiekontrakten og innredningen blir lagt ut for salg, også denne gang nærmest som en selveierleilighet. Jeg protesterer på hvordan leiligheten blir presentert.

Nå er den ”strenge husleiereguleringsloven for Oslo” opphevet og jeg er i gang med å pusse opp gården fordi leieinntektene er blitt bedre. Nå har jeg råd til å få hjelp.

Denne gangen rådfører jeg meg med en advokat.
Etter råd fra advokaten føyde jeg på/forandret de dokumentene jeg fikk fra advokaten til undertegnelse, slik at jeg kunne få med at leiligheten skal forsikret særskilt av leietager, i transporterklæringen.
Dette gjorde jeg etter at jeg hadde fått bekreftelse på at ny leietager hadde fått beskjed om at han måtte ha egen forsikring på leiligheten.

Jeg sendte så papirene tilbake til selgers advokat. Egentlig hadde jeg ventet at de hadde reagert på forandringen/tilføyelsene, men ingen ting hendte.

Jeg bestilte utskrift fra Kartverket og oppdaget dokumentforfalskningen. Heldigvis hadde jeg tatt kopi av det jeg hadde skrevet under på. Hadde jeg ikke gjort det, tror jeg ingen ville ha trodd meg.

Jeg anmeldte forholdet. Politiet, statsadvokaten og riksadvokaten: Intet straffbart skjedd, til tross for at de hadde innrømmet hva de hadde gjort.

Leiekontrakt ble skrevet  
15. mai 1964 inngikk eier av Ullevålsveien 69, - Sigurd Sylow-Creutz og Tore Sveram en leiekontrakt om leie av loftsareal, hvor leier skulle  bygge en leilighet
Vedlegg 1: Leiekontrakt
Denne  leiekontraktens punkt 8 sier blant annet at bygningsmassen på loftet, (- den leiligheten som skal bygges der), skal forsikres som en del av gården, og at leieren skal betale sin del av forsikringspremien. (Denne leiekontrakten ble skrevet før leiligheten ble bygget.)

Man har ikke lov til å forsikre ting man ikke eier. Noe denne leiekontrakten ikke tar i betrakning. (Leieren av loftsarialet eier leiligheten, - se punkt 1 i leiekontrakten)
Det er alså inngått en avtale om at leiligheten skal forsikres av leietager. Denne avtalen er aldri blitt tinglyst.

I 1981, 1. desember solgte Tore Sveram leiekontrakten og leiligheten til Ole Fredrik for kr 675.000,-
Da var det en avtale om at leiligheten skulle forsikres av leietager. Dette har jeg blitt fortalt av Ole Fredrik, når jeg snakket med ham i 2011.

I 1988, 17. februar solgte Ole Fredrik leiekontrakten til Birgit.
Den ble solgt for 1.350.000,-

I kjøpskontrakten mellom disse står det som eget punkt (punkt 6) at leiligheten skulle forsikres særskilt av leietager.
Vedlegg 2: Kjøpskontrakt

I 1991 arvet jeg gården av min onkel Sigurd Sylow-Creutz
På denne tiden gjaldt “Den strenge husleiereguleringsloven i Oslo”. Min gård var underlagt denne, og demed var leie-inntektene på gården veldig lave.

Om huleieforøkelse
Husleien i gården  ble regulert en gang i året, i takt med myndighetenes bestemmelser. Det deride seg om et par % hvert år.
Fra 1999 (tror jeg det var), skulle det som en overgang til gjengs leie, 10 år senere, økes høyere hvert år.

Leieboerens leie ble regulert på samme måte. Jeg gikk ut fra at dette var riktig.
Jeg satt opp hennes leie med 20% i 2000 og videre med 15% i 2001, i samsvar med det myndighetene hadde fastsatt.
I 2001 protesterte hun på dette, og ville ha at husleien skulle settes ned til kr 200,- som var den opprinnelige
leie i 1964.
Jeg hadde mye korrespondanse om denne saken.
Hun brukte et advokatfirma til å ta seg av denne saken.
Jeg hadde ikke advokat, siden jeg ikke hadde råd til det. (Min drøm var å få pusset opp gården, som trengte det sårt)
Vi fikk behandlet saken I Husleietvistutvalget.
Vedlegg 3: Prosessskrift til Husleietvistutvalget av 16. august 2001. Til Prosessskriften er det 3 bilag som viser at ekstra husleie for dekking av forsikring, ikke eksisterte.
Saken i Husleietvistutvalger fikk følgene vedtak:
Vedlegg 4: Vedtak I Husleietvistutvalget

Jeg vil også bemerke at Birgit ofte skylde meg husleiepenger.

I 2001 prøvde Birgit å selge leiekontrakten, gjennom Exact eiendomsmegling, på helt feil premisser. Verditakst 2.400.000.-, lånetakst 2.000.000,-
Vedlegg 5: Kopi av prospektet.
Vedlegg 6; Mitt brev til Exact eiendomsmegling
Prospektet ble rettet opp litt, men salgsummen ble den samme
Vedlegg 7: Kopi av nytt prospekt
Her er det bekreftet at Birgit har egen villaforsikring under punktet om "bygningen"

I 2002, 18. april.
Det blir avholdt rettsmøte I Oslo Tinghus for å få fastsatt Husleie. Jeg fikk hjelp av en advokat i Huseierforeningen.
Her ble spørsmålet om punktet om forsikring nevnt. Birgit avviste at det skulle være noe noe “del av Husleien til forsikring” Hun hadde egen forsikring, - villaforsikring. På dette tidspunkt hadde jeg ikke noe bevis på at det var en avtale om at leieboer skulle ha sin egen forsikring. Derimot visste Birgit dette fordi det sto i kjøpskontakten mellom forrige eier og henne. (Kjøpekontraktens punkt 6)
Vedlegg 8: Dom

I 2005 hevder Birgit at hun har problemer med å forsikre leiligheten, men det er nok verdien av innredningen som er problemet. Hun får ikke forsikret den for mer enn den er verdt, ikke hva leiligheten hadde vært verdt hvis det var en selveieleilighet. Jeg har korrespodanse om dette.

Birgit går til Stevning mot meg for å bli medeier i gården.

Vedlegg 9: Stevningen av 6. april 2005
Vedlegg 10: Tilsvar fra meg, 6. mai 2005
Vedlegg 11: Frafallelse av saken

Jeg får en takst på verdien av leiligheten, og byr henne for å få kjøpt den av henne, jeg syntes å huske at jeg bød henne, litt over det taksten lød på, som var kr. 570.000,- .
Vedlegg 12: Takst av 26. august 2005

I begynnelsen av 2006, skylder Birgit meg kr 24.575,- i forfalte husleier, samt saksomkostninger. Vedlegg 12-A

Så legger Birgit igjen leiligheten for salg gjennom Hodneland eiendomsmegling, Til samme pris.
Vedlegg 13: Prospekt
Sammen med prospektet lå det også kjøpekontrakten mellom forrige leier (Tore Sveram) og Birgit av 17. februar 1988. (Vedlegg 2)
Vedlegg 14: Protest på Prospekt, 3. april 2006

Birgit solgte leiekontrakten til Øystein

Jeg sender Birgit oppsigelse på leiligheten, for ikke å ha oppfylt sin kontraktmessige forpliktelser.
Vedlegg 15: Rekomandert brev fra meg 5. april 2006
Vedlegg 16; Rekomandert Protest av 7. april 2006, på oppsigelsen og oppfordring til å undertegne transporterklæring med at Gjensidig Nor Sparebank får en obligasjon I leieretten.
Vedlegg 17: Svar fra meg 16. april 2006
Vedlegg 18: Svar fra Hodneland 21. april 2006
Vedlegg 19: Svar fra meg 24. aprl 2006
Vedlegg 20: Svar fra Hodneland 24. april 2006
Vedlegg 21: Brev fra meg 26. april 2006
Vedlegg 22: Brev fra meg 14. mai Godkjenning av ny leieboer
Vedlegg 23: Brev fra Hodnelandog Co 24. mai 2006, og 26. mai 2006 med vedlegg Transporterklæring til undertegnelse.
Vedlegg 24: Brev fra meg 2. juni 2006
Vedlegg 25: Brev fra Hodneland og Co 7. juni 2006
Vedlegg 26: Brev fra Sparebanken Volda Ørsta med velegg, Erklæring fra Øystein Høydalsvik.
Vedlegg 27: Mitt brev til Sparebanken Volda Ørsta av 31. juli 2006
Vedlegg 28: Rekomandert Brev fra Hodneland og Co 22. juni 2006 med pantedokument til undertegnelse.
Vedlegg 29: Mitt brev til Sparebanken Volda Ørsta, av 15. august 2006 med makulert pantedokument
Vedlegg 30: Min underskrift på transporterklæringen
Vedlegg 31: Kopi av Brev fra Sparebanken Volda Ørstad av 14. juli 2006 (Med stempel 18. juli 2006? (- kan være 8. juli))
med Pantedokument som tilegg

Her følger mye korrespondanse

Vedlegg 32: Brev fra Hodneland 6/11-2006
Vedlegg 33: Mitt brev av 31. juli 2006 til Sparebanken Volda Ørstad
Vedlegg 34: Mitt brev til Sparebanken Volda Ørstad av 31. oktober 2006

Jeg ville ikke skrive under på transporterklæringen, fordi det ikke kom frem at leiligheten skulle forsikres særskilt, og at den dermed kom opp i en altfor høy pris. Da gikk Birgit ved Wikborg og Rein ved Tokvam til sak mot meg.
Jeg hadde ikke råd til advokat, så jeg stilte i retten alene.
Jeg vil bemerke at Wikborg og Rein ved Tokvam og dommeren hadde en meget god tone seg imellom. (Jeg prøvde så godt jeg kunne forklare hvorfor jeg ikke ville skrive under, - men for lukkede ører.)
Der ble jeg fortalt at jeg ville måtte betale saksomkostninger, pluss at jeg måtte betale (dagsbøter?) renter av det de tapte på at salget ikke ble gjennomført.
Jeg var redd for at de ville ta pant i gården, og få den tvangs-solgt.
Jeg resignerte og skrev under.
Vedlegg 36: Kjennelse
Vedlegg 35: Begjæring om fullbyrdelse til Oslo Byfogdembete 10. november 2006 med vedlegg

Vedlegg 37: Brev fra Hodneland 9. januar 2007. Jeg må betale saksomkostninger

Øystein pusser opp leiligheten og flytter inn.

Birgit har solgt leiligheten med andre betingelser enn hun har:
I hennes kjøpskontrakt står det at hun skal forsikre leiligheten.
Vedlegg 38: Hennes kjøpskonrtakt av 17. februar 1988.
I kjøpskontrakten til Øystein er punktet om forsikring forandret
Vedlegg 39: Øystein kjøpskontrakt som jeg første ble klar over gang 19. mai 2011.

I 2008 skifter Øystein Bank.
Han anmoder meg om å undertegne et nytt pantedokument.
Det gjør jeg og sender et følgebrev til banken med opplysninger om at leietager skal forsikre innredningen på loftet selv.
Vedlegg 40: Korrespodanse 18. juli - 5. august 2008

I 2011 ville Øystein selge leiligheten.

                  I 2011 har "den strenge husleiereguleringsloven for Oslo" opphørt og mine leieinntekter har kommet opp i                   et slikt nivå, at jeg er igang med å pusse opp huset. Noe det sårt trengte. Jeg har pusset opp tre av                   fasadene.

Jeg bestiller et Prospekt for salget, og fikk dette tilsendt på e-post
Vedlegg 41: Prospekt
Vedlegg 42: Notat fra Eiendomsmeglern til "kjøper av loftsleilighet i Ullevålsveien 69".
Vedlegg 43: Kopi av e-post og brev jeg skrev over uriktigheter i prosjektet, datert 7. aprill 2011.
14. april 2011 mottok jeg en e-post med opplysninger om at leiligheten var solgt og en anmodning om underskrive på transporterklæring.
Vedlegg 44: Brev fra eiendomsmegler, - advokat, datert 13. april 2011, samt kopi av e-post motatt 14. april 2011.
Vedlegg 45: 17. april 2011, brev fra meg om at jeg skal godkjenne ny leieboer.
Vedlegg 46: 27. april 2011, brev fra meg hvor jeg godkjenner ny leietager.
Vedlegg 47: 28. april 2011, e-post fra advokat
Vedlegg 48: 28. april 2011, e-post fra advokat, hvor jeg ber om mere tid før jeg undertegner transporterklæring.
Jeg ringte Ole Fredrik Stovland, (- leietageren som kjøpte leiekontraketen av Sveram, og solgte til Birgit,) og fikk jeg opplyst av ham at avtalen om at leietager skulle stå for forsikring av leiligheten selv, hadde vært hele tiden han hadde stått som leietager.
Vedlegg 49: 1. mai 2011, mitt svar på e-posten fra advokaten 28. april 2011. Her synliggjør jeg at leiligheten skal ha egen forsikring.
Vedlegg 51: 2. mai 2011, e-post fra advokaten.
Vedlegg 52: 2. mai 2011, e-post fra meg.
Vedlegg 53: 2. mai 2011, e-post fra advokaten.
Vedlegg 54: 3. mai 2011, e-post fra meg.

Jeg bestilte utskrift fra grunnboken.

Jeg anmodet også advokaten om kjøpekontrakter mellom Birgit /Øystein og Øystein /Ny leieboer.
Vedlegg 55: 16. mai 2011
De fikk jeg tilsendt med purring om å skrive under Transporterklæring
Vedlegg 56: 19. mai 2011, brev og e-post.
Vedlegg 57: Kjøpekontrakt Birgit /Øystein
Vedlegg 58: Kjøpekontrakt Øystein/ny leieboer.

Denne gangen gikk jeg til advokat og rådførte meg om hvordan jeg kunne få inn i de tinglyste papirene, at leiligheten skulle forsikres av leietager.
(”Den strenge husleiereguleringslover for Oslo” er opphørt, og jeg tok meg råd til dette, - til tross for at jeg ennu ikke har fått pusset opp alle fasadene på gården)

Etter råd fra advokaten føyde jeg på/forandret de dokumentene jeg fikk fra advokaten til undertegnelse, slik at jeg kunne få med at leiligheten skal forsikret særskilt av leietager, i transporterklæringen.
Dette gjorde jeg etter at jeg hadde fått bekreftelse på at ny leietager hadde fått beskjed om at han måtte ha egen forsikring på leiligheten.
Vedlegg 59: 28. mai 2011, e-post til ny Leieboer
Bekreftelser på at mitt brev var kommet inn, fikk jeg på e-post den 31. mai.
Vedlegg 60: Bekreftelser.

Jeg undertegnet transporterklæring i to eksemplarer. Etter råd fra min advokat om hvordan jeg kunne synlig-gjøre på at leieboer skulle forsikre leiligheten selv, og få det tinglyst, skrev jeg på følgene:
"ny leieboer" er gjort kjent med at kontraktens punkt 8 ikke gjelder og at han selv m å besørge forsikring av leiligheten.

Vedlegg 61: Kopi av de to transporterklæringene jeg skrev under på. Jeg fikk purring om at jeg skulle skrive under på pantedokumentet. På telefon spurte jeg om transporterklæringen var sendt til tinglysning, det var den ikke, de skulle vente til de fikk pantedokumentet fra meg.

Vedlegg 62: Pantedokumentet slik jeg fikk det fra Advokaten.

På baksiden var det tilført med penn:
”Undertegnede hjemmelhaver til eiendommen gnr. 217 Bnr. 409 i Oslo kommune, Tone Sylow-Creutz (P.nr.                      ) samtykker til tinlysing av nærværende pantedokument i eiendommen.”

Riktignok gjaldt pantedokumentet “Leierett for fast eiendom”, men det kom ikke frem i dokumentet hvilken leiekontrakt dette gjalt.

På forsiden fylte jeg inn hvilken leiekontrakt det gjalt og skrev merknad: se bakside.

På baksiden føyde til det som var skrevet for hånd (jeg overskrev punktumet med en s)  ”s leiekontrakt av 15. .mai 1964, dagbokført 11. desenber 1981. * Det gjøres oppmerksom på at leiekontraktens punkt  8 ikke gjelder og at leietager selv må besørge forsikring av leiligheten. (Bygning og innbo)”
Så undertegnet jeg.

Vedlegg 63: Pantedokumentet etter at jeg hadde undertegnet det. To eksemplarer

Heldigvis bestilte jeg utskrift fra kartverket. Og oppdaget hva de hadde gjort.

Transporterklæringen:
Vedlegg 64: Transporterklæringen tinglyst.
Legg merke til at de har fått tinglyst en kopi. Nederst til venstre. Bekreftet av den eneste som har bevitnet Øystein sin underskrift. Med et stempel fra advokatfirmaet han jobbet i.
Jeg har snakket med Kartverket, som sier at de ikke skal tinglyse kopier,
kun orginaler. I dette tilfelle har de – ifølge dem selv, gjort en feil.

Pantedokumentet:
Vedlegg 65: Pantedokumentet tinglyst.
På forsiden: Her er merknaden min: Merknad, se bakside*, raderert ut
Baksiden: Her er alt etter min underskrift, både det advokaten og jeg har skrevet, borte, og erstattet med mitt personnummer, skrevet for hånd.

Jeg anmeldte forholdet til politiet. Majorstuen politistasjon. Anmeldelsesnr 11825953.

Vedlegg 66: 22. september 2011.Bekreftelse på politianmeldelse.

Vedlegg 67: E-post til ny leieboer, 22. september 2011

Jeg sender e-post til Sparebanken Sør, Finanstilsynet, advokatforeningen og Norges Eiendomsmeglerforbund, med opplysninger om a anmeldelsen.
Vedlegg 68: 23. september 2011