Alain ble født den 30. mai 1948 i Naini-Tal, i foten av i Himalaya-åsen. Hans mor (Sylvia Irene Caine ) var engelsk og faren (Henri George Cros ) var fransk / russisk. Alain tilbrakte de første årene av sitt liv i India i Mirzapur i distriktet United Provinces hvor hans far jobbet for et selskap som produserte håndlagede tepper for eksport til Europa.

Alain likte ikke slange-agurker fordi, mens han bodde i India, hadde de med seg mengder av agurk når de gikk på tur i fjellet, fordi agurk inneholdt mye vann, og de trengte fuktighet på disse turene.

Til venstre: Alain i 1952 Til høyre: Julekort til Henri julen 1955 Sylvia og Alain

I en alder av 5 år ble han sendt til London for å begynne på skole. Han bodde hos besteforeldrene, René (René Etienne Cros) og Sima (Serfima Cros) (Farens foreldre)
Han begynnte på engelsk folkeskole og senere ved ”The French Lycee” i syd Kensington, London for å få en fransk / engelsk utdannelse. I 1956 forlot hans foreldre India fordi faren skulle arbeide i Iran.  Alains mor var nå gravid med hans søster (Nikki) og hun dro til til England, hvor hun tilbrakte nesten et år, før hun og Nikki reiste til Iran. Alain forble i England. Opp gjennom årene var han på ferie i Iran og i Europa med sin familie. (Blant annet var han på ferie i Italia hos sin grand-tante og -onkel (Renes søster og hennes mann) Francois i Roma i 1954)

		Dette kortet sendte Alain fra Roma til sine foreldre i India da han var på besøk hos sin tante og onkel i Italia i 1954, 6 år gammel. Her er brevet onkelen sente til Alain etter at han hadde vært der: Brev av 20/9-1954

Alain savnet nok veldig sine foreldre i oppveksten, men han fikk nok den beste erstatningen han kunne få, nemelig Rene og Sima, som var veldig glad i ham.
De sendte stadig rapport om han. (Den første rapporten besto blandt annet av ordene: Big ears has arrived.)
(Jeg fikk ca 20 brev av Rene, som de hadde sendt til Henri og Silvia, etter at Philip var født. De fleste er håndskrevet, så jeg har ikke tydet alt innhold ennu)
(De ble avsluttet med: With love from us tree.)

Her har jeg scannet brevene

Han flyttet ut av sine besteforeldre hjem, for å dele en leilighet med sin venn Mike i Nottingham Hill, London.
Omtrent på samme tid, (i 1965) flyttet  moren og Nikki tilbake til England.
(Sima hentet hans klær, tok dem med hjem og vasket dem, før hun leverte dem tilbake, mens han bodde i Nottingham Hill)

Alain ga opp sin franske statsborgerskap og ble britisk, ved fylte tjue. (For å slippe å bli utkaldt til det franske militære)

I ca 1967 dro Alain og hans daværende beste venn Mike til Norge. Alain hadde møtt en norsk au pair i London.

Alain og Henri på Voss. Jenni og Henri er på besøk i Norge.

	Alain jobbet på Elektrisk byrå. (Som skaffet han tittelen Ingenør, - uten at han hadde den formelle utdannelsen) Ved siden av hadde han og Wilhelm et labratorium på Skallum gård, hvor de utviklet elektroniske ”dupeditter” En av jobbene de fikk var å montere kontrollpanel på Fornebu lufthavn. Etter at de var ferdig med jobben og skulle evaluere den, regnet de ut at de hadde tjent under 35 øre i timen på den.
		Labben på Skallum

Her er kontroll-panelet

Bilder fra 1981

Alain og jeg på tur med Trim, våren 1981 Vi var på tur i England sensommeren 1981. Bilder fra en park på tur med Nikki.

Juleaften 1981 i Pilestredet (til høyre)

og 1. juledag Hans søster Nikki, en venninne av dem og Alain. Bildet til venstre.

Nikki var mange ganger for å besøkte Alain i Norge. Han var veldig glad i henne.

Etter hvert sa han opp leiligheten i Meltzersgate og flyttet til meg. Min leilighet fløt til tider over av komponener og dupeditter som Alain trengte til elektronikken. Jeg fikk jobb av ham; modifisere telefonsvarere, slik at de fikk norsk standar. Jeg fikk et kurs av ham i "militær" lodding.

	Bilder fra 1982
Pernille og Alain på Marienlyst	Alain og jeg på Sognsvann	Pernille og Alain "Konge-utsikten" ved Tyrifjorden. Sylvia var med.
Silvia var på besøk ved St.Hanstider i 1982

Sommeren 1982 var vi på biltur til Tafjord. Bilen måtte fixes litt på veien, så vi kombinerte det med en piknikk. Vi overnattet på veien, ved et fjellvann i telt.

Bibbi hjelper Alain med å montere teltet.

Alain og jeg bodde på hytta til Einar, mens Pernille bodde nede i Tafjord.

På tur til Viavatne. Alain viser muskler.

Ved Viavatnet Her er Alain i full gang med å sette spor etter seg i form av en demning. Hjulpet av Stein-Tore og Gunnar.

På Kjøkkenet	Litt søvn måtte til	Min bursdag

Jule - selskap Hos Marit

Bilder fra min venninne Ingrids 30-årsdag på Toten

Alain og Pernille	Juleaften i Pilestredet		Nyttårsaften. Nikki i midten.

Nyttårsfeiring hos Marit. 1/1-1983	Alain og Pernille i Hemsedal

	Philip ble født i april 1983

Philip, Pernille og Alain

	Alain, Pips og Alexander	Alain og Pernille	Einar, Rolf og Alain

Alain, Pips og Sima Vi var i England på sommerferie fra 15. juli til 1. august. Her er vi på besøk hos oldeforeldre. På denne tiden var ikke Sima lenger så klar i hodet, men hun lyste opp når hun så Alain.

Vi var først i London, så var vi en tur i sør-England. Vi bodde på en privat, de leide ut et rom i annen etage på et uthus.
	Tilbake i London. Fire generasjoner		Jeg og Alain på gresk resturant

Alain var veldig snill mot Pernille. Dette huset hjalp han henne og hennes venninder å bygge i haven i Pilestredet.

Philips dåpsdag		Nikki, Anne-Beth, meg og Alain

		Alain var den som sto opp om natten når Pips våknet. (Jeg har et meget godt sovehjerte) Han stelte ham og la han ved siden av meg, så han fikk "en tår"
Pips og Alain på sykehuset, Pips ca 6 mnd	I Pilestredet julaften		I Ullevålsveien

	1984
I Ullevålsveien	Pips 1 år

Vi var ofte i England. Disse bildene er fra en dyrepark. Bildet til høyre: Alain, Pips, Silvia og Nikki

Alain, Pips og Sima og Rene.	På kjøkkenet

I 1984 var vi på ferie på Teneriffe like før jul.
	Disse bilder er fra juleaften i Pilestredet. (Alain, meg, Reenie, (pappas kusine) og onkel-Sigurd.) og fra nyttårsaften i Ullevålsveien, hvor Pips fikk lov til å være lenge oppe. .

1986   Biledt til venstre: Alain hjepler Bård Moen med noe til racebilen hans.   Sommeren 1986 drar vi på kanaltur i Frankrike. Alain, Pernille, Pips, Stein-Tore og jeg
I Frankrike får vi trøbbel med bilen, og Alain prøver selvfølgelig og fixe den selv. Vi måtte gi det opp og få den på verksted		Instalert på båten. Vi spiller Monopol.

Alain, Pips og jeg	Parisehjul i Paris	Pips og Alain spiser

På resturant. Alain Stein-Tore og Pernille

Min bursdag. Til venstre: Alain, meg og Anders Til høyre: Thomas og Alain

Hos Marit og Einar. Noe spennende på TV?

På nyinnkjøpt hytte	Pernilles komfirmasjon	Min bursdag. Rolf, Mons, Liten og Alain

Kirsten og Alain	Liten og Alain	Alain, Einar og Marit

Bilder fra Ullevålsveien romjulen 1987

Bilder fra 1988
Helgas Bursdag i Ullevålsveien

	I påskeferien var vi på Maldivene
Bilder fra påskeaften på Maldivene. Vi spiser Hummer og medbrakt påske-marsipan	Bildet til høyre, jeg og Alain, inne hos Marit.

	I Ullevålsveien julaften	I Ullevålsveien 1. juledag

1989
	På fest hos Kari og Jan. Kristin, Kirsten, Liten og Alain

På hytta 1990	Philips bursdag 1993. Philip og Alain. Tone, Alain, Trine og Tulla.

Pips skoleavslutning 1994

Mike hadde også en ide om å starte et firma, basert på Alains oppfinnelser. Dette firmaet ble ingen suksess.
Her kan man se litt av forsiden og en artikkel i Tidsskriftet "Elektronikk" fra 1991

Etter at det ble slutt mellom Alain og meg, var fremdeles på fester sammen. Alain traff Trine på et juleselskap hos Marit

Caroline ble født i 1995

1996 Alain med Caroline og Philip til venstre Caroline og Alain til høyre

Philips bursdag 1996 Alain, Pips og Sander Til høyre, Alain og Pips monterer fjernstyrt båt

Philips bursdag i 1997

	Philips komfirmasjon 14. juni 1998

I de siste årene av sitt liv, sviktet helsen hans, men Alain ga aldri helt opp sin idé om en vellykket oppfinnelse - og fortsatte å løse problemet på enda en oppfinnelse - diskutere dem med stor entusiasme med sin far over telefon.
Han bodde i Norge i mange år - men hans favoritt program var alltid Radio 5 i London som han lyttet til ivrig hver dag.

Alain elsket og prate og hadde et godt språkøre. Han snakke, foruten engelsk og norsk, fransk flytende. Inntil han var 5 år, snakket han også indisk. Han hadde heller ikke problemer med å kommunisere med folk med ukjente språk. Som for eksempel når vi var på Maldivene, kommuniserte han utmerket med de innfødte.
Han snakket norsk som en innfødt, men rotet litt når det gjaldt endelsene, dette gjorde ingen ting, fordi han ”svelget” dem, så ingen la merke til dette.

Alain følte at både England og Norge var hjemme. Vi var mange turer til London. Når vi kom over grensen til England, sa han: Deilig å være hjemme. Det samme sa han når han kom tilbake til Norge.

Alain har aldri brydd seg om penger. Han var ikke gjerrig og hadde ikke så stor økonomisk sans. (En gang jeg ringte ham, og ba han om å kjøpe dopapir på vei hjem fra jobb, hadde han kjøpt en pakke med to doruller, fordi den med åtte hadde kostet "et par øre" mer. Han overlot gjerne ansvaret for vår økonomi til meg.

Alains store lidenskap var hans kjærlighet til elektronikk og oppfinnelser. (- Og også hans undergang, ( - i følge hans pappa))